Luke 10
1 And after these things, the Lord appointed seventy others, also, and sent them, two and two, before his face, into every city and place to which he himself was about to go.
Sidan tok Herren ut endå sytti læresveinar og sende deim fyre seg, tvo og tvo til kvar by og bygd som han sjølv skulde til.
2 He said, therefore, to them: The harvest truly is great, but the laborers are few; pray, therefore, the Lord of the harvest that he send out laborers into his harvest.
Og han sagde til deim: «Grøda er stor, men onnefolki er få. Bed då honom som eig grøda at han vil senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!
3 Go; behold, I send you as lambs in the midst of wolves.
Far no i veg! Eg sender dykk liksom lamb inn i ulveflokken!
4 Carry no purse, nor bag, nor sandals; and salute no one on the road.
Ber ikkje med dykk pung eller skreppa eller skor, og gjev dykk ikkje i svall med nokon på vegen!
5 Whatever house you enter, first say, Peace be to this house.
Kvar gong de kjem inn i eit hus, so seg fyrst: «Fred vere med dette huset!»
6 And if a son of peace be there, your peace shall rest on him; but, if not, it shall return upon you.
Og dersom det er nokon der som er verd fred, so skal freden dykkar bia hjå honom: dersom ikkje, so skal han venda att til dykk sjølve.
7 And in that house remain, eating and drinking what they have to give; for the laborer is worthy of his hire; go not from house to house.
Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er verd løni si. Flytt ikkje frå hus til hus!
8 And whatever city you enter, and they receive you, eat what is set before you;
Kvar gong de kjem til ein by, og dei tek imot dykk, so et det dei set fram!
9 and heal those in it who are sick, and say to them: The kingdom of God has come near to you.
Læk dei sjuke der er, og seg til deim: «Guds rike er kome nær dykk!»
10 But whatever city you enter, and they receive you not, go out into the streets of it, and say:
Men når de kjem til ein by der dei ikkje vil taka imot dykk, so gakk ut på gatorne og seg:
11 Even the dust of your city, which cleaves to us, we do wipe off against you; yet know this, that the kingdom of God has come near to you.
«Jamvel dusti som vart hangande ved føterne våre i byen dykkar, stryk me av oss; her hev de henne att! Men det skal de vita, at Guds rike er kome nær!»
12 I say to you, It shall be more tolerable, in that day, for Sodom, than for that city.
Eg segjer dykk: På den siste dag skal det ganga Sodoma likare enn den byen.
13 Alas for thee, Chorazin! alas for thee, Bethsaida! for, if the mighty works which have been done in you, had been done in Tyre and Sidon, they would have repented long ago, sitting in sackcloth and ashes.
Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som er gjorde i dykk vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe vendt um og sete i sekk og oska.
14 But for Tyre and Sidon it shall be more tolerable in the judgment, than for you.
Men det skal ganga Tyrus og Sidon likare i domen enn dykk.
15 And thou, Capernaum, who hast been exalted to heaven, shalt be brought down to hades. (Hadēs g86)
Og du, Kapernaum - skal du kann henda lyftast upp til himmelen? nei, til helheimen skal du støytast ned. (Hadēs g86)
16 He that hears you, hears me; and he that rejects you, rejects me; and he that rejects me, rejects him that sent me.
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg, og den som vandar dykk, vandar meg; men den som vandar meg, vandar den som sende meg.»
17 And the seventy returned with joy, and said: Lord, even the demons are subject to us through thy name.
Dei sytti kom glade attende og sagde: «Herre, jamvel dei vonde ånderne lyder oss når me nemner ditt namn.»
18 And he said to them: I saw Satan, like lightning from heaven, falling.
Då sagde han til deim: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit ljon.
19 Behold, I give you authority to tread on serpents and scorpions, and authority over all the power of the enemy; and nothing shall by any means hurt you.
Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
20 However, rejoice not in this, that the spirits are subject to you; but rejoice that your names are written in heaven.
Men gled dykk ikkje yver det at ånderne lyder dykk, gled dykk heller for di namni dykkar er uppskrivne i himmelen!»
21 In that hour Jesus rejoiced in spirit, and said: I thank thee, Father, Lord of heaven and earth, because thou hast hid these things from the wise and prudent, and hast revealed them to babes; even so, Father, for so it seemed good in thy sight.
I same stundi sagde han, sæl i den Heilage Ande: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmel og jord, for di du hev dult dette for dei lærde og kloke, og openberra det åt dei ulærde og barnslege! Ja, Fader; for soleis tykte du det best.
22 All things are delivered to me by my Father; and no one knows who the Son is but the Father, and who the Father is but the Son, and he to whom the Son will reveal him.
Alt hev far min gjeve i mine hender; og ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og kven Faderen er, utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det åt.»
23 And he turned to his disciples, and said privately: Blessed are the eyes that see what you see.
So vende han seg til læresveinarne sine i ser og sagde: «Sæle dei augo som ser det de ser!
24 For I say to you, that many prophets and kings desired to see what you see, and did not see; and to hear what you hear, and did not hear.
For eg segjer dykk at mange profetar og kongar var huga til å sjå det de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, og fekk ikkje høyra det.»
25 And, behold, a certain lawyer stood up to tempt him, and said: Teacher, what shall I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
Då gjekk det fram ein som var kunnig i lovi; han vilde freista Jesus og sagde: «Meister, kva skal eg gjera for å vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
26 He said to him: What is written in the law? How do you read?
«Kva stend det i lovi?» sagde Jesus; «korleis les du?»
27 He answered and said: You shall love the Lord your God with your whole heart, and with your whole soul, and with your whole strength, and with your whole understanding, and your neighbor as yourself.
«Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og med all din hug og med all di magt og med alt ditt vit, og elska grannen din som deg sjølv!» svara han.
28 He said to him: You have answered correctly; do this, and you shall live.
Då sagde Jesus til honom: «Du svara rett. Gjer det, so skal du liva!»
29 But, wishing to justify himself, he said to Jesus: And who is my neighbor?
Men han vilde orsaka seg og sagde til Jesus: «Kven er då grannen min?»
30 And Jesus answered and said: A certain man went down from Jerusalem to Jericho, and fell among; robbers, who stripped him of his raiment, and wounded him, and went away, leaving him half dead.
Jesus tok upp spursmålet og sagde: «Det var ein mann som for frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i henderne på røvarar. Dei klædde honom naken og skamslo honom; so gjekk dei sin veg og let honom liggja der halvdaud.
31 And by chance a certain priest went down along that road, and when he saw him, he passed by on the other side.
Det høvde so til at ein prest for same vegen; han såg mannen, men for radt framum.
32 In like manner, also, a Levite, when he came to the place, went and looked on him, and passed by on the other side.
Like eins ein levit; han kom til same staden og såg honom, men for radt framum.
33 But a certain Samaritan, who was on a journey, came near him; and when he saw him, he had compassion on him.
Ein samaritan som var ute og ferdast, kom og dit han låg, og såg honom og tykte synd um honom.
34 And he went to him, and bound up his wounds, pouring in oil and wine; and he put him on his own beast, and carried him to an inn, and took care of him.
Han gjekk burt til honom og fetla såri hans, og helte olje og vin på, lyfte honom so upp på sitt eige asen og førde honom til eit herbyrge, og sytte vel for honom.
35 And on the morrow, when he departed, he took out two denarii, and gave them to the innkeeper, and said to him: Take care of him; and whatever you spend more, on my return, I will repay you.
Andre morgonen tok han fram tvo mark og gav til gjestgjevaren og sagde: «Syt vel for honom, og det meir du legg ut, skal du få att av meg når eg kjem attende.»
36 Which, then, of these three do you think was neighbor to him that fell among the robbers?
Kven av desse tri tykkjer no du for åt som ein granne mot honom som fall i henderne på røvarane!»
37 He replied: He that showed mercy to him. Jesus said to him: Go, and do you likewise.
«Den som gjorde sælebot på honom, » svara den lovkunnige. Då sagde Jesus til honom: «Gakk du av og gjer like eins!»
38 And it came to pass, as they continued their journey, that he entered a certain village, and a certain woman named Martha received him into her house.
Med dei var på ferdavegen, kom han til ein liten by; der var det ei kvinna som tok imot honom i huset sitt; namnet hennar var Marta.
39 And she had a sister called Mary, who also sat at the feet of Jesus, and heard his word.
Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg nedmed Herrens føter og lydde på ordi hans.
40 But Martha made herself busy with much serving; and she came to him, and said: Lord, dost thou not care that my sister has left me to serve alone? Bid her, therefore, that she help me.
Marta hadde det so annsamt med å stella til mykje for honom, at ho ikkje hadde tankar for anna. Ho gjekk fram og sagde: «Herre, bryr du deg ikkje um at syster mi let meg vera åleine um å stella for deg? Seg då med henne at ho skal hjelpa meg!»
41 But Jesus answered and said to her: Martha, Martha, you are anxious and troubled about many things:
Då svara Herren: «Marta, Marta, du gjer deg hugsott og uro med mange ting;
42 one thing is needful; and Mary has chosen the good part, which shall not be taken from her.
men det er eitt som trengst! Maria hev valt seg den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»
