Psalms 22
1 For the Chief Musician; set to Aijeleth hash-Shahar. A Psalm of David. My God, my God, why hast thou forsaken me? [Why art thou so] far from helping me, [and from] the words of my groaning?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 O my God, I cry in the daytime, but thou answerest not; And in the night season, and am not silent.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 But thou art holy, O thou that inhabitest the praises of Israel.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 Our fathers trusted in thee: They trusted, and thou didst deliver them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 They cried unto thee, and were delivered: They trusted in thee, and were not put to shame.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I am a worm, and no man; A reproach of men, and despised of the people.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 All they that see me laugh me to scorn: They shoot out the lip, they shake the head, [saying],
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 Commit [thyself] unto Jehovah; let him deliver him: Let him rescue him, seeing he delighteth in him.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 But thou art he that took me out of the womb; Thou didst make me trust [when I was] upon my mother’s breasts.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 I was cast upon thee from the womb; Thou art my God since my mother bare me.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Be not far from me; for trouble is near; For there is none to help.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many bulls have compassed me; Strong bulls of Bashan have beset me round.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 They gape upon me with their mouth, [As] a ravening and a roaring lion.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I am poured out like water, And all my bones are out of joint: My heart is like wax; It is melted within me.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd; And my tongue cleaveth to my jaws; And thou hast brought me into the dust of death.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For dogs have compassed me: A company of evil-doers have inclosed me; They pierced my hands and my feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 I may count all my bones. They look and stare upon me;
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They part my garments among them, And upon my vesture do they cast lots.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But be not thou far off, O Jehovah: O thou my succor, haste thee to help me.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Deliver my soul from the sword, My darling from the power of the dog.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Save me from the lion’s mouth; Yea, from the horns of the wild-oxen thou hast answered me.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will declare thy name unto my brethren: In the midst of the assembly will I praise thee.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Ye that fear Jehovah, praise him; All ye the seed of Jacob, glorify him; And stand in awe of him, all ye the seed of Israel.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 For he hath not despised nor abhorred the affliction of the afflicted; Neither hath he hid his face from him; But when he cried unto him, he heard.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Of thee cometh my praise in the great assembly: I will pay my vows before them that fear him.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The meek shall eat and be satisfied; They shall praise Jehovah that seek after him: Let your heart live for ever.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 All the ends of the earth shall remember and turn unto Jehovah; And all the kindreds of the nations shall worship before thee.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For the kingdom is Jehovah’s; And he is the ruler over the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All the fat ones of the earth shall eat and worship: All they that go down to the dust shall bow before him, Even he that cannot keep his soul alive.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 A seed shall serve him; It shall be told of the Lord unto the [next] generation.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 They shall come and shall declare his righteousness Unto a people that shall be born, that he hath done it.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
