Mark 6
1 And he went out from thence; and he cometh into his own country; and his disciples follow him.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 And when the sabbath was come, he began to teach in the synagogue: and many hearing him were astonished, saying, Whence hath this man these things? and, What is the wisdom that is given unto this man, and [what mean] such mighty works wrought by his hands?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Is not this the carpenter, the son of Mary, and brother of James, and Joses, and Judas, and Simon? and are not his sisters here with us? And they were offended in him.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 And Jesus said unto them, A prophet is not without honor, save in his own country, and among his own kin, and in his own house.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And he could there do no mighty work, save that he laid his hands upon a few sick folk, and healed them.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 And he marvelled because of their unbelief. And he went round about the villages teaching.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 And he calleth unto him the twelve, and began to send them forth by two and two; and he gave them authority over the unclean spirits;
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 and he charged them that they should take nothing for [their] journey, save a staff only; no bread, no wallet, no money in their purse;
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but [to go] shod with sandals: and, [said he], put not on two coats.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 And he said unto them, Wheresoever ye enter into a house, there abide till ye depart thence.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 And whatsoever place shall not receive you, and they hear you not, as ye go forth thence, shake off the dust that is under your feet for a testimony unto them.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 And they went out, and preached that [men] should repent.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 And they cast out many demons, and anointed with oil many that were sick, and healed them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And king Herod heard [thereof]; for his name had become known: and he said, John the Baptizer is risen from the dead, and therefore do these powers work in him.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 But others said, It is Elijah. And others said, [It is] a prophet, [even] as one of the prophets.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But Herod, when he heard [thereof], said, John, whom I beheaded, he is risen.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 For Herod himself had sent forth and laid hold upon John, and bound him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife; for he had married her.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 For John said unto Herod, It is not lawful for thee to have thy brother’s wife.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 And Herodias set herself against him, and desired to kill him; and she could not;
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 for Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and kept him safe. And when he heard him, he was much perplexed; and he heard him gladly.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 And when a convenient day was come, that Herod on his birthday made a supper to his lords, and the high captains, and the chief men of Galilee;
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 and when the daughter of Herodias herself came in and danced, she pleased Herod and them that sat at meat with him; and the king said unto the damsel, Ask of me whatsoever thou wilt, and I will give it thee.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 And she went out, and said unto her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptizer.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou forthwith give me on a platter the head of John the Baptist.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 And straightway the king sent forth a soldier of his guard, and commanded to bring his head: and he went and beheaded him in the prison,
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 and brought his head on a platter, and gave it to the damsel; and the damsel gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 And when his disciples heard [thereof], they came and took up his corpse, and laid it in a tomb.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 And the apostles gather themselves together unto Jesus; and they told him all things, whatsoever they had done, and whatsoever they had taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 And he saith unto them, Come ye yourselves apart into a desert place, and rest a while. For there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 And they went away in the boat to a desert place apart.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 And [the people] saw them going, and many knew [them], and they ran together there on foot from all the cities, and outwent them.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 And he came forth and saw a great multitude, and he had compassion on them, because they were as sheep not having a shepherd: and he began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 And when the day was now far spent, his disciples came unto him, and said, The place is desert, and the day is now far spent;
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 send them away, that they may go into the country and villages round about, and buy themselves somewhat to eat.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 But he answered and said unto them, Give ye them to eat. And they say unto him, Shall we go and buy two hundred shillings’ worth of bread, and give them to eat?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 And he saith unto them, How many loaves have ye? go [and] see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 And he commanded them that all should sit down by companies upon the green grass.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 And they sat down in ranks, by hundreds, and by fifties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 And he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed, and brake the loaves; and he gave to the disciples to set before them; and the two fishes divided he among them all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 And they all ate, and were filled.
Og de åt alle og blev mette;
43 And they took up broken pieces, twelve basketfuls, and also of the fishes.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 And they that ate the loaves were five thousand men.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 And straightway he constrained his disciples to enter into the boat, and to go before [him] unto the other side to Bethsaida, while he himself sendeth the multitude away.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 And after he had taken leave of them, he departed into the mountain to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 And when even was come, the boat was in the midst of the sea, and he alone on the land.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 And seeing them distressed in rowing, for the wind was contrary unto them, about the fourth watch of the night he cometh unto them, walking on the sea; and he would have passed by them:
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 for they all saw him, and were troubled. But he straightway spake with them, and saith unto them, Be of good cheer: it is I; be not afraid.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 for they understood not concerning the loaves, but their heart was hardened.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 And when they had crossed over, they came to the land unto Gennesaret, and moored to the shore.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 And when they were come out of the boat, straightway [the people] knew him,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 and ran round about that whole region, and began to carry about on their beds those that were sick, where they heard he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 And wheresoever he entered, into villages, or into cities, or into the country, they laid the sick in the marketplaces, and besought him that they might touch if it were but the border of his garment: and as many as touched him were made whole.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
