Luke 10
1 Now after these things the Lord appointed seventy others, and sent them two and two before his face into every city and place, whither he himself was about to come.
Sidan tok Herren ut endå sytti læresveinar og sende deim fyre seg, tvo og tvo til kvar by og bygd som han sjølv skulde til.
2 And he said unto them, The harvest indeed is plenteous, but the laborers are few: pray ye therefore the Lord of the harvest, that he send forth laborers into his harvest.
Og han sagde til deim: «Grøda er stor, men onnefolki er få. Bed då honom som eig grøda at han vil senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!
3 Go your ways; behold, I send you forth as lambs in the midst of wolves.
Far no i veg! Eg sender dykk liksom lamb inn i ulveflokken!
4 Carry no purse, no wallet, no shoes; and salute no man on the way.
Ber ikkje med dykk pung eller skreppa eller skor, og gjev dykk ikkje i svall med nokon på vegen!
5 And into whatsoever house ye shall enter, first say, Peace [be] to this house.
Kvar gong de kjem inn i eit hus, so seg fyrst: «Fred vere med dette huset!»
6 And if a son of peace be there, your peace shall rest upon him: but if not, it shall turn to you again.
Og dersom det er nokon der som er verd fred, so skal freden dykkar bia hjå honom: dersom ikkje, so skal han venda att til dykk sjølve.
7 And in that same house remain, eating and drinking such things as they give: for the laborer is worthy of his hire. Go not from house to house.
Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er verd løni si. Flytt ikkje frå hus til hus!
8 And into whatsoever city ye enter, and they receive you, eat such things as are set before you:
Kvar gong de kjem til ein by, og dei tek imot dykk, so et det dei set fram!
9 and heal the sick that are therein, and say unto them, The kingdom of God is come nigh unto you.
Læk dei sjuke der er, og seg til deim: «Guds rike er kome nær dykk!»
10 But into whatsoever city ye shall enter, and they receive you not, go out into the streets thereof and say,
Men når de kjem til ein by der dei ikkje vil taka imot dykk, so gakk ut på gatorne og seg:
11 Even the dust from your city, that cleaveth to our feet, we wipe off against you: nevertheless know this, that the kingdom of God is come nigh.
«Jamvel dusti som vart hangande ved føterne våre i byen dykkar, stryk me av oss; her hev de henne att! Men det skal de vita, at Guds rike er kome nær!»
12 I say unto you, It shall be more tolerable in that day for Sodom, than for that city.
Eg segjer dykk: På den siste dag skal det ganga Sodoma likare enn den byen.
13 Woe unto thee, Chorazin! woe unto thee, Bethsaida! for if the mighty works had been done in Tyre and Sidon, which were done in you, they would have repented long ago, sitting in sackcloth and ashes.
Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som er gjorde i dykk vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe vendt um og sete i sekk og oska.
14 But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon in the judgment, than for you.
Men det skal ganga Tyrus og Sidon likare i domen enn dykk.
15 And thou, Capernaum, shalt thou be exalted unto heaven? thou shalt be brought down unto Hades. (Hadēs g86)
Og du, Kapernaum - skal du kann henda lyftast upp til himmelen? nei, til helheimen skal du støytast ned. (Hadēs g86)
16 He that heareth you heareth me; and he that rejecteth you rejecteth me; and he that rejecteth me rejecteth him that sent me.
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg, og den som vandar dykk, vandar meg; men den som vandar meg, vandar den som sende meg.»
17 And the seventy returned with joy, saying, Lord, even the demons are subject unto us in thy name.
Dei sytti kom glade attende og sagde: «Herre, jamvel dei vonde ånderne lyder oss når me nemner ditt namn.»
18 And he said unto them, I beheld Satan fallen as lightning from heaven.
Då sagde han til deim: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit ljon.
19 Behold, I have given you authority to tread upon serpents and scorpions, and over all the power of the enemy: and nothing shall in any wise hurt you.
Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
20 Nevertheless in this rejoice not, that the spirits are subject unto you; but rejoice that your names are written in heaven.
Men gled dykk ikkje yver det at ånderne lyder dykk, gled dykk heller for di namni dykkar er uppskrivne i himmelen!»
21 In that same hour he rejoiced in the Holy Spirit, and said, I thank thee, O Father, Lord of heaven and earth, that thou didst hide these things from the wise and understanding, and didst reveal them unto babes: yea, Father; for so it was well-pleasing in thy sight.
I same stundi sagde han, sæl i den Heilage Ande: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmel og jord, for di du hev dult dette for dei lærde og kloke, og openberra det åt dei ulærde og barnslege! Ja, Fader; for soleis tykte du det best.
22 All things have been delivered unto me of my Father: and no one knoweth who the Son is, save the Father; and who the Father is, save the Son, and he to whomsoever the Son willeth to reveal [him].
Alt hev far min gjeve i mine hender; og ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og kven Faderen er, utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det åt.»
23 And turning to the disciples, he said privately, Blessed [are] the eyes which see the things that ye see:
So vende han seg til læresveinarne sine i ser og sagde: «Sæle dei augo som ser det de ser!
24 for I say unto you, that many prophets and kings desired to see the things which ye see, and saw them not; and to hear the things which ye hear, and heard them not.
For eg segjer dykk at mange profetar og kongar var huga til å sjå det de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, og fekk ikkje høyra det.»
25 And behold, a certain lawyer stood up and made trial of him, saying, Teacher, what shall I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
Då gjekk det fram ein som var kunnig i lovi; han vilde freista Jesus og sagde: «Meister, kva skal eg gjera for å vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
26 And he said unto him, What is written in the law? how readest thou?
«Kva stend det i lovi?» sagde Jesus; «korleis les du?»
27 And he answering said, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thy mind; and thy neighbor as thyself.
«Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og med all din hug og med all di magt og med alt ditt vit, og elska grannen din som deg sjølv!» svara han.
28 And he said unto him, Thou hast answered right: this do, and thou shalt live.
Då sagde Jesus til honom: «Du svara rett. Gjer det, so skal du liva!»
29 But he, desiring to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbor?
Men han vilde orsaka seg og sagde til Jesus: «Kven er då grannen min?»
30 Jesus made answer and said, A certain man was going down from Jerusalem to Jericho; and he fell among robbers, who both stripped him and beat him, and departed, leaving him half dead.
Jesus tok upp spursmålet og sagde: «Det var ein mann som for frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i henderne på røvarar. Dei klædde honom naken og skamslo honom; so gjekk dei sin veg og let honom liggja der halvdaud.
31 And by chance a certain priest was going down that way: and when he saw him, he passed by on the other side.
Det høvde so til at ein prest for same vegen; han såg mannen, men for radt framum.
32 And in like manner a Levite also, when he came to the place, and saw him, passed by on the other side.
Like eins ein levit; han kom til same staden og såg honom, men for radt framum.
33 But a certain Samaritan, as he journeyed, came where he was: and when he saw him, he was moved with compassion,
Ein samaritan som var ute og ferdast, kom og dit han låg, og såg honom og tykte synd um honom.
34 and came to him, and bound up his wounds, pouring on [them] oil and wine; and he set him on his own beast, and brought him to an inn, and took care of him.
Han gjekk burt til honom og fetla såri hans, og helte olje og vin på, lyfte honom so upp på sitt eige asen og førde honom til eit herbyrge, og sytte vel for honom.
35 And on the morrow he took out two shillings, and gave them to the host, and said, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, I, when I come back again, will repay thee.
Andre morgonen tok han fram tvo mark og gav til gjestgjevaren og sagde: «Syt vel for honom, og det meir du legg ut, skal du få att av meg når eg kjem attende.»
36 Which of these three, thinkest thou, proved neighbor unto him that fell among the robbers?
Kven av desse tri tykkjer no du for åt som ein granne mot honom som fall i henderne på røvarane!»
37 And he said, He that showed mercy on him. And Jesus said unto him, Go, and do thou likewise.
«Den som gjorde sælebot på honom, » svara den lovkunnige. Då sagde Jesus til honom: «Gakk du av og gjer like eins!»
38 Now as they went on their way, he entered into a certain village: and a certain woman named Martha received him into her house.
Med dei var på ferdavegen, kom han til ein liten by; der var det ei kvinna som tok imot honom i huset sitt; namnet hennar var Marta.
39 And she had a sister called Mary, who also sat at the Lord’s feet, and heard his word.
Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg nedmed Herrens føter og lydde på ordi hans.
40 But Martha was cumbered about much serving; and she came up to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister did leave me to serve alone? bid her therefore that she help me.
Marta hadde det so annsamt med å stella til mykje for honom, at ho ikkje hadde tankar for anna. Ho gjekk fram og sagde: «Herre, bryr du deg ikkje um at syster mi let meg vera åleine um å stella for deg? Seg då med henne at ho skal hjelpa meg!»
41 But the Lord answered and said unto her, Martha, Martha, thou art anxious and troubled about many things:
Då svara Herren: «Marta, Marta, du gjer deg hugsott og uro med mange ting;
42 but one thing is needful: for Mary hath chosen the good part, which shall not be taken away from her.
men det er eitt som trengst! Maria hev valt seg den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»
