Job 17
1 “My spirit is consumed. My days are extinct and the grave is ready for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Surely there are mockers with me. My eye dwells on their provocation.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 “Now give a pledge. Be collateral for me with yourself. Who is there who will strike hands with me?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 For you have hidden their heart from understanding, therefore you will not exalt them.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He who denounces his friends for plunder, even the eyes of his children will fail.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 “But he has made me a byword of the people. They spit in my face.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 My eye also is dim by reason of sorrow. All my members are as a shadow.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Upright men will be astonished at this. The innocent will stir himself up against the godless.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Yet the righteous will hold to his way. He who has clean hands will grow stronger and stronger.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 But as for you all, come back. I will not find a wise man among you.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days are past. My plans are broken off, as are the thoughts of my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They change the night into day, saying ‘The light is near’ in the presence of darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 if I have said to corruption, ‘You are my father,’ and to the worm, ‘My mother,’ and ‘My sister,’
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 where then is my hope? As for my hope, who will see it?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
