< Job 20 >

1 Then Zophar the Naamathite answered, and said,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Therefore my thoughts cause me to answer, even because of my haste that is in me.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 I have heard the reproof which puts me to shame, and the spirit of my understanding answers me.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Know thou this of old time, since man was placed upon earth,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 that the triumphing of the wicked is short, and the joy of the profane but for a moment?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Though his height mounts up to the heavens, and his head reaches to the clouds,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 yet he shall perish forever like his own dung. Those who have seen him shall say, Where is he?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 He shall fly away as a dream, and shall not be found. Yea, he shall be chased away as a vision of the night.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 The eye which saw him shall see him no more, neither shall his place any more behold him.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 His sons shall seek the favor of the poor, and his hands shall give back his wealth.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 His bones are full of his youth, but it shall lie down with him in the dust.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Though wickedness be sweet in his mouth, though he hide it under his tongue,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 though he spares it, and will not let it go, but keep it still within his mouth,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 yet his food in his bowels is turned. It is the gall of asps within him.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 He has swallowed down riches, and he shall vomit them up again. God will cast them out of his belly.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 He shall suck the poison of asps. The viper's tongue shall kill him.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 He shall not look upon the rivers, the flowing streams of honey and butter.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 That which he labored for shall he restore, and shall not swallow it down. According to the substance that he has gotten, he shall not rejoice.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 For he has oppressed and forsaken the poor. He has violently taken away a house, and he shall not build it up.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Because he knew no quietness within him, he shall not save any of that in which he delights.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 There was nothing left that he did not devour, therefore his prosperity shall not endure.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 In the fullness of his sufficiency he shall be in straits. The hand of everyone who is in misery shall come upon him.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 When he is about to fill his belly, God will cast the fierceness of his wrath upon him, and will rain it upon him while he is eating.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 He shall flee from the iron weapon, and the bow of brass shall strike him through.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 He draws it forth, and it comes out of his body, yea, the glittering point comes out of his gall. Terrors are upon him.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 All darkness is laid up for his treasures. A fire not blown shall devour him. It shall consume that which is left in his tent.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 The heavens shall reveal his iniquity, and the earth shall rise up against him.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 The increase of his house shall depart, flowed away in the day of his wrath.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 This is the portion of a wicked man from God, and the heritage appointed to him by God.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

< Job 20 >