Mariko 12
1 Bangʼ mano Yesu nochako wuoyo kodgi gi ngeche mopogore opogore kama: “Ngʼat moro ne opidho mzabibu e puothe. Nochiele gi ohinga, mi okunyo bugo mibiyoe olemo mochiek, kendo ogero ne osuch ngʼicho. Eka ne oketo puothe mar mzabibuno e lwet jopur moko bangʼe nowuok odhi e wuoth moro mabor.
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 E kinde mar keyo nooro jatichne moro ir jopur puodho mondo oomne olembe moko mane ochiek e puoth mzabibu.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 To jopur puodho nomake, mogoye, moriembe gi lwete nono.
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Nochako ooro jatichne machielo irgi, to en bende ne gindayo wiye kendo timone tim wichkuot.
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 Ngʼatno nonano, mochako ooro ngʼat machielo, to en neginege. Nomedo oro jotichne mamoko mangʼeny, mamoko kuomgi negigoyo to moko ginego.
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 “Ne pod odongʼ gi ngʼat achiel mane koro onyalo oro: wuode owuon mane ohero gi lala. Ne oore mogik tik koparo ni, ‘Wuoda awuon to gibiro miyo luor.’
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 “To ka jopur puodho nowacho e kindgi giwegi ni, ‘Ma e jacham girkeni, biuru mondo wanege mondo girkeni odongʼnwa.’
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 Omiyo negimake mi ginege eka bangʼe to gidire oko mar puoth mzabibu.
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 “Uparo ni ka wuon puoth mzabibu obiro to angʼo mobiro timo? Obiro biro moneg jopur puodhogo mi ogol puoth mzabibuno e lwetgi mi enomi joma moko.
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 Donge usesomo Ndiko mawacho niya, “‘Kidi mane jogedo odagi osedoko kidi motegno moriwo kor ot;
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 Jehova Nyasaye ema osetimo mano, kendo en gima iwuoro ka waneno.’”
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 Koro jodolo madongo gi jopuonj Chik nochako manyo yo mane ginyalo makego nikech negingʼeyo ni ogetogi kod ngeroni. To negiluoro oganda, omiyo ne giweye mi gingʼwel gia kanyo.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 Bangʼe negioro jo-Farisai gi jo-Herodia ir Yesu mondo odwar wach mawuok e dhoge mondo gimakego.
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 Negibiro ire mi giwachone niya, “Japuonj wangʼeyo ni in ngʼama ja-ratiro. Ji ok nyal ywayi maloki nikech ok iluoro wangʼ ngʼato, to ipuonjo mana yor Nyasaye kaluwore gi adierane. Koro nyiswa ane, bende en gima kare mondo wagol osuru ne Kaisar koso ok owinjore?
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 Wagol koso kik wagol?” To kaka Yesu nongʼeyo wuondruokgi, nopenjogi niya, “Angʼo momiyo utema? Kelnauru ane dinari ka, mondo anone maber.”
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 Negikelone pesa mamingli, bangʼe nopenjogi niya, “Kido man kuomeni en mag ngʼa? To weche mondikiegi to gin mar ngʼa?” Negidwoke niya, “Gin mag Kaisar.”
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 Eka Yesu nowachonegi niya, “Miuru Kaisar gige Kaisar, to miuru Nyasaye gige Nyasaye.” Jogo ne dhogi omoko.
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 Bangʼe jo-Sadukai mawacho ni chier onge nobiro ire gi penjo moro.
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 Negipenje niya, “Japuonj, Musa nondikonwa ni ka ngʼato owadgi otho moweyo dhako ma pod onge gi nyithindo, to ngʼatno nyaka kend dhako ma chwore othono mondo onywolnego nyithindo.
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 Koro ne nitie owete moko abiriyo. Wuowi makayo nokendo to bangʼe notho ka oonge nyithindo.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 Wuowi mar ariyo nokendo chi owadgi mane owadgi oweyono, to en bende notho kapok onywolo nyathi. Notimore kamano ni wuowi mar adek bende
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 e gikone, yawuowi abiriyogo duto notho ma ok onywol gi chigino. Bangʼe achien dhakono bende ne otho.
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 Koro chiengʼ chier dhakoni nobed chi ngʼa, nimar ji abiriyogo nokende?”
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 Yesu nodwokogi kawacho niya, “Donge uketho nikech ukia Ndiko kata teko Nyasaye?
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 Ka joma otho ochier to ok ginikendi kata kend ok nokendgi ngangʼ, to ginichal gi malaike manie polo.
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 To kuom chier mar joma otho, donge usesomo e kitap Musa kama ondikie wach bungu maliel, kaka Nyasaye nowachone niya, ‘An Nyasach Ibrahim, Nyasach Isaka kendo Nyasach Jakobo?’
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 Ok en Nyasach joma otho, to en Nyasach joma ngima. Urwenyo mabor!”
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 Achiel kuom jopuonj chik nobiro moyudo ka gimino wach. Kane owinjo ka Yesu odwokogi kare, nopenje niya, “Kuom Chike duto mag Nyasaye, en mane maduongʼ moloyo chike moko duto?”
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 Yesu nodwoke kawacho niya, “Chik achiel maduongʼ moloyo en ma: ‘Winjuru, yaye jo-Israel, Jehova Nyasaye ma Nyasachwa en Jehova Nyasaye achiel.
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 Her Jehova Nyasaye ma Nyasachi gi chunyi duto kendo gi paroni duto, gi riekoni duto, kendo gi tekoni duto.’
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 Chik maduongʼ mar ariyo en ni, ‘Her wadu kaka iherori iwuon.’Onge chik maduongʼ moloyo magi.”
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 Ngʼatno nodwoke niya, “Iwacho kare, Japuonj. In kare kiwacho ni Nyasaye en achiel maonge moro machielo makmana En.
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 Ka ihero Nyasaye gi chunyi duto gi riekoni duto gi tekoni duto, kendo kihero wadu kaka iherori iwuon to mano duongʼ moloyo misango miwangʼo pep gi misengini mamoko.”
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 Kane Yesu oneno ni ngʼatno odwoke gi rieko, nowachone niya, “Ok in mabor gi pinyruoth Nyasaye.” Chakre kanyo onge ngʼato kata achiel manohedhore penje penjo moro kendo.
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 Kane Yesu pod puonjo ei hekalu, nopenjo niya, “Ere kaka Jopuonj Chik nyalo puonjo ni Kristo en wuod Daudi?
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 Ka Daudi owuon nowuoyo kuom teko mar Roho Maler kolero niya: “‘Ruoth nowachone Ruodha ni, “Bed e bada korachwich, nyaka aket wasiki e bwo tiendi.”’
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 Ka Daudi owuon luonge ni ‘Ruoth.’ Koro ere kaka onyalo bedo wuode kendo?” Oganda maduongʼ mane winje nopongʼ gi mor.
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 Yesu nomedo puonjogi kowacho niya, “Tangʼuru ne jopuonj chik. Gihero wuotho koni gi koni ka girwako lewni maboyo mayware piny, kendo kimosogi e chirni.
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 Gihero bedo e kombe moyiedhi manie sinagoke, kod kuonde ma imiyoe ji duongʼ e sewni.
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 Giyako ute mon ma chwogi otho kendo gilamo lamo moyware mondo ginyisrego ni ji kaka gilony e lamo. Joma kamagi ibiro kum malit moloyo.”
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 Yesu nobedo piny kama omanyore gi kama ne ji ketoe sadakagi mi nonono kaka ji ne keto pesagi e kar keno mar hekalu. Jo-mwandu mangʼeny ne diro pesa mojuol ojuol.
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 To dhako moro modhier ma chwore notho nobiro moketo pesa mamingli ariyo matindo tindo, pesa matinie mogik ma en ndururu.
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 Yesu nogwelo jopuonjrene ire mokonegi niya, “Awachonu adier dhako ma chwore otho modhierni osegolo pesa mangʼeny e keno moloyo ji mamoko duto.
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 Gin gisegolo mana matin nono kuom mwandu ma gin-go, to dhakono kata obedo ni odhier, to osechiwo duto ma en-go, duto mane onego okonyrego.”
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
