< Ayub 26 >

1 Eka Ayub nodwoko niya:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Mano kaka usekonyo joma onge teko! Mano kaka usereso joma yomyom!
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Mano kaka usengʼado rieko ne ngʼama onge gi rieko ka an kama, kendo uyie puonjo ngʼama ofuwo ka an kama!
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 En ngʼa mosemiyou rieko mar wuoyo kamano? Koso en paro mane ma un-go momiyo wechego wuok e dhou?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 “Piny joma otho tetni, kendo ji duto man kuno luoro malich omako.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Piny joma otho ok opondo ne Nyasaye; kendo onge gima nyalo mone nene. (Sheol h7585)
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol h7585)
7 Oyaro polo man yo nyandwat mi oumgo kama ninono; kendo oliero piny ewi gima onge.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Nyasaye ema pongʼo boche polo kod pi, kendo omono pek mar pigno yiecho bochego.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Oumo wangʼ dwe mopor, koyaro bochene mondo ogengʼe.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 Ogoro giko wi piny ewi pige kaka kiew mar ler gi mudho.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Sirni mag polo yiengni kendo kokwerogi to gilingʼ thi.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Ne ochoko pige mag nam gi tekre owuon; kendo kuom riekone ne otieko Rahab.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Muche ema nomiyo polo olendo; kendo lwete ema ne onegogo thuol mane oyudo ringo tony.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 To magi gin mana dir tijene ma oko kende; kendo gin mana gik manok kende mikuodho kuome! Koro en ngʼa mongʼeyo gima Nyasaye nyalo timo gi tekone?”
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?

< Ayub 26 >