Ezekiel 44
1 Eka ngʼatno noduoga nyaka e rangach ma oko mar kama ler mar lemo, mochomo yo wuok chiengʼ, kendo ne olore.
Så førte han mig tilbake mot helligdommens ytre port, som vendte mot øst; den var lukket.
2 Jehova Nyasaye nowachona niya, “Rangajni nyaka sik kolor. Ok onego yawe, kendo ok oyie ni ngʼato mondo oluwe kadonjo. Nyaka osik kolore nikech Jehova Nyasaye, ma Nyasach Israel, oseluwe kadonjo.
Og Herren sa til mig: Denne port skal være lukket, den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennem den; for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennem den; derfor skal den være lukket.
3 Wuod ruoth kende ema oyiene mar bet piny gi ei rangach mondo ochiem e nyim Jehova Nyasaye. To nyaka odonji koluwo bwo gama mar kar donjo kendo kanyo ema ochak oluw kodok.”
Men fyrsten skal, fordi han er fyrste, ha lov til å sitte der og holde måltid for Herrens åsyn; han skal gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut.
4 Eka ngʼatno nokela koluwo koda rangach man yo nyandwat mochomo nyim hekalu tir. Nangʼicho, kendo naneno duongʼ mar Jehova Nyasaye kopongʼo hekalu mar Jehova Nyasaye, mi napodho piny auma.
Så førte han mig gjennem nordporten til plassen foran huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned på mitt ansikt.
5 Jehova Nyasaye nowachona niya, “Wuod dhano, nen maber, chik iti mos kendo ket chunyi mondo itim gik moko duto ma anyisi kuom chike duto mag hekalu mar Jehova Nyasaye. Ket chunyi mar yango yo midonjogo e hekalu kod yore duto miwuokgo kama ler mar lemo.
Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Akt på og se med dine øine og hør med dine ører alt det jeg sier dig om alle forskriftene og alle lovene om Herrens hus, og du skal legge nøie merke til inngangen til huset og alle utgangene fra helligdommen.
6 Nyis jo-dhood Israel ma jongʼanyogo kama: ‘Ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto wacho: Yaye dhood Israel, timbeu mamono oroma!
Og du skal si til de gjenstridige, til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Det får nu være nok med alle eders vederstyggeligheter, Israels hus,
7 Kaachiel gi timbeu mamono mamoko duto, ne ukelo ogendini mamoko ma ok oter nyangu gie chunygi gi ringregi nyaka ei kara maler mar lemo, mine udwanyo hekaluna kane uchiwona chiemo gi boche kod remo, kendo ne uketho singruokna kodu.
at I har latt fremmede med uomskåret hjerte og uomskåret kjøtt komme inn i min helligdom og være der, så mitt hus blev vanhelliget, mens I bar frem min mat, fett og blod, og således brøt min pakt, for ikke å nevne alle eders andre vederstyggeligheter.
8 Kar timo gima owinjore utim gi giga maler, to ne uketo jomoko nono mondo ema orit kara maler mar lemo.
Og I tok ikke vare på det som var å vareta i mine helligdommer; men I satte andre i stedet for eder til å ta vare på det jeg vilde ha varetatt i min helligdom.
9 Ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto wacho: Onge ogendini ma ok oter nyangu gie chunygi kata kuom ringregi moyie negidonjo kara maler mar lemo, kata obed ni gin oganda ma oko modak e dier jo-Israel.
Så sier Herren, Israels Gud: Ingen fremmed med uomskåret hjerte og uomskåret kjøtt skal komme inn i min helligdom, ingen av alle de fremmede som bor blandt Israels barn.
10 “‘To jo-Lawi mane odhi mabor koda ka jo-Israel nobaro oweya, mago mane obaro oweya ka giluwo nyisechegi manono, nyaka yud kum maromre gi richogi.
Ja, endog de levitter som gikk bort fra mig da Israel fór vill og forvillet sig bort fra mig efter sine motbydelige avguder, de skal bære sin misgjerning.
11 Ginyalo mana tiyona e kara maler mar lemo ka girito dhorangeye mag hekalu kendo ka gikonyo tije moko e iye; ginyalo yangʼo jamni mitimogo misengini miwangʼo pep kendo ginyalo chiwo misengini ni ji ka gichungʼ e nyimgi kendo gitiyonegi.
De skal være tjenere i min helligdom, opsynsmenn ved husets porter og tjenere i huset; de skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå for deres åsyn og tjene dem.
12 To nikech negitiyo nigi e nyim nyisechegi manono, mi gimiyo jo-dhood Israel opodho e richo, omiyo asekwongʼora chuth ni nyaka giyud kum maromre gi richogi, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto osewacho.
Fordi de tjente dem for deres motbydelige avguders åsyn og var et anstøt til misgjerning for Israels hus, derfor har jeg løftet min hånd imot dem, sier Herren, Israels Gud, og de skal bære sin misgjerning.
13 Ok oyienigi sudo buta machiegni mondo gitina kaka jodolo, kata mondo gibi machiegni gi gira moro amora maler, kata gi chiwo maga maler mogik. Nyaka gitingʼ wichkuot mar timbegi mamono.
De skal ikke nærme sig til mig for å tjene mig som prester eller for å nærme sig til nogen av mine hellige ting - de høihellige; men de skal bære sin skam og de vederstyggeligheter som de har gjort sig skyldige i.
14 To kata kamano pod abiro ketogi jorit mag tijega mag hekalu kod tije duto monego otim e iye.
Jeg vil sette dem til å ta vare på det som er å vareta i huset, med alt arbeidet der og alt som der skal gjøres.
15 “‘To jodolo ma jo-Lawi kendo ma nyikwa Zadok mane otiyo tijegi gi adiera e kara maler mar lemo kane jo-Israel obaro oweya, oyienigi sudo buta machiegni mondo giti e nyima. Ginyalo chungʼ e nyima ka gichiwo misengini mag boche gi remo, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto osewacho.
Men de levittiske prester, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å vareta i min helligdom, da Israels barn forvillet sig bort fra mig, de skal trede nær til mig for å tjene mig, og de skal stå for mitt åsyn og frembære for mig fett og blod, sier Herren, Israels Gud.
16 Gin kendgi ema onego gidonji e kara maler mar lemo; gin kendgi ema oyienigi sudo machiegni gi mesana mondo giti e nyima kendo gitim tijena.
De skal gå inn i min helligdom, og de skal trede nær til mitt bord for å tjene mig, og de skal ta vare på det jeg vil ha varetatt.
17 “‘Ka gidonjo e dhorangeye mag laru ma iye, to nyaka girwak lewni marep-rep. Ok oyienegi rwako lewni mapek molos gi yie rombe ka gitiyo e dhorangeye mag laru ma iye, kata ei hekalu.
Og når de går inn i den indre forgårds porter, da skal de klæ sig i linklær; det skal ikke komme ull på dem når de tjener i den indre forgårds porter eller i huset.
18 Nyaka gitwe kilemba molos gi lewni marep-rep e wiyegi, kendo nyaka gitwe lewni marep-rep e nungogi. Ok oyienigi rwako gimoro amora manyalo miyo luya chamgi.
De skal ha linhuer på hodet og benklær av lin om lendene; de skal ikke omgjorde sig med noget som fremkaller sved.
19 Kagiwuok oko mondo gidonji e laru ma oko kama ji nitie to nyaka gigol oko lewni mane girwako ka gitiyo, kendo nyaka giwegi e udi maler mowal, ka girwako lepgi mamoko, mondo kik gikel chandruok ni joma orere e lewnigo.
Og når de går ut i den ytre forgård, til folket i den ytre forgård, skal de ta av sig de klær som de har forrettet tjeneste i, og legge dem ned i de hellige kammer, og de skal ta på sig andre klær og ikke gjøre folket hellig med sine klær.
20 “‘Ok oyienigi lielo yie wigi kata weyo yie wigi dongo maboyo, to nyaka gine ni yier wiyegi obusi maber.
De skal ikke rake hodet og heller ikke la håret vokse fritt; de skal klippe sitt hodehår.
21 Ok oyiene jadolo madho divai seche modonjo e laru maiye.
Vin skal ingen av prestene drikke når de går inn i den indre forgård.
22 Bende ok oyienigi kendo mon ma chwogi otho, kata mon moweyo chwogi. Ginyalo kendo mana nyiri masilili mag jo-Israel, kata dhako ma chwore otho ma chwore ne jadolo.
En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt sig fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt; men de kan ta en enke som er enke efter en prest.
23 Jadolo onego puonj joga pogruok manie kind gik maler mowal kod gik moko amoka moriwo ji duto, kendo nyaka ginyisgi kaka ginyalo pogo kind gik mochido gi gik mopwodhi.
De skal lære mitt folk å skille mellem hellig og vanhellig og forklare dem forskjellen mellem urent og rent.
24 “‘Ka nitie winjruok marach moro amora e kind ji, to jodolo nyaka bed jongʼad bura kendo nyaka gilos wachno kaluwore gi buchena. Nyaka girit chikena gi yorena morito nyasi maga moyiedhi duto, kendo nyaka girit Sabato maga kaka odiechienge maler.
I rettssaker skal de stå frem og dømme, efter mine forskrifter skal de dømme i dem; mine lover og bud skal de holde på alle mine høitider, og mine sabbater skal de holde hellige.
25 “‘Jadolo nyaka ritre, kendo kik osud machiegni gi ringre ngʼama otho ma dimi obed mogak. To kapo ni ngʼama othono en wuon mare kata min mare, kata wuode kata nyare, kata owadgi kata nyamin mapok odhi tedo, to oyiene mondo obed mogak.
Ingen av dem må gå inn til et lik, så han blir uren; bare når det gjelder far eller mor eller sønn eller datter eller bror eller en søster som ikke har tilhørt nogen mann, kan de gjøre sig urene.
26 Ka osepwodhore, to nyaka orit kuom ndalo abiriyo.
Når han så er blitt ren igjen, skal de telle syv dager for ham;
27 Odiechiengʼ mowinjore odonji e laru maiye mar kama ler mar lemo mondo oti tij dolo e kama ler mar lemo, to nyaka ochiw misango mar golo richo ni en owuon, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto osewacho.
og den dag han går inn i helligdommen, inn i den indre forgård, for å tjene i helligdommen, skal han ofre sitt syndoffer, sier Herren, Israels Gud.
28 “‘An e girkeni kende ma jadolo nigo. Kik umigi mwandu moro amora e piny Israel. An ema abiro bedo mwandugi.
Og deres arvedel skal være den at jeg er deres arv. Og nogen eiendom skal I ikke gi dem i Israel; jeg er deres eiendom.
29 Gibiro chamo misengini mag cham, misengini mag golo richo kod misengini mag pwodhruok; kendo gimoro amora manie piny Israel mowal ni Jehova Nyasaye nobed margi.
Matofferet og syndofferet og skyldofferet skal de ete, og alt bannlyst i Israel skal høre dem til.
30 Chambu mabeyo mogik duto mukwongo kayo kaachiel gi chiwo magu duto makende biro bedo mag jodolo. Chiemo mokwong tedo mag chambgi nomi jodolo eka ginigwedh miechu.
Og de første frukter av all førstegrøde av alle slag og hver offergave av alle slag, av alle eders offergaver, skal tilhøre prestene, og det første av eders deig skal I gi presten, så velsignelse må komme over ditt hus.
31 Jodolo ok oyienegi chamo gimoro amora motho kende kata ma ondiek onego, bed ni en winyo kata le.
Noget selvdødt eller sønderrevet av fugler eller dyr skal prestene ikke ete.
