Job 10
1 Min Sjæl er led ved mit Liv, frit Løb vil jeg give min Klage over ham, i min bitre Sjælenød vil jeg tale,
내 영혼이 살기에 곤비하니 내 원통함을 발설하고 내 마음의 괴로운대로 말하리라
2 sige til Gud: Fordøm mig dog ikke, lad mig vide, hvorfor du tvister med mig!
내가 하나님께 아뢰오리니 나를 정죄하지 마옵시고 무슨 연고로 나로 더불어 쟁변하시는지 나로 알게 하옵소서
3 Gavner det dig at øve Vold, at forkaste det Værk, dine Hænder danned, men smile til gudløses Råd?
주께서 주의 손으로 지으신 것을 학대하시며 멸시하시고 악인의 꾀에 빛을 비취시기를 선히 여기시나이까
4 Har du da kødets Øjne, ser du, som Mennesker ser,
주의 눈이 육신의 눈이니이까 주께서 사람의 보는 것처럼 보시리이까
5 er dine Dage som Menneskets Dage, er dine År som Mandens Dage,
주의 날이 어찌 인생의 날과 같으며 주의 해가 어찌 인생의 날과 같기로
6 siden du søger efter min Brøde, leder efter min Synd,
나의 허물을 찾으시며 나의 죄를 사실하시나이까
7 endskønt du ved, jeg ikke er skyldig; men af din Hånd er der ingen Redning!
주께서는 내가 악하지 않은 줄을 아시나이다 주의 손에서 나를 벗어나게 할 자도 없나이다
8 Dine Hænder gjorde og danned mig først, så skifter du Sind og gør mig til intet!
주의 손으로 나를 만드사 백체를 이루셨거늘 이제 나를 멸하시나이다
9 Kom i Hu, at du dannede mig som Ler, og til Støv vil du atter gøre mig!
기억하옵소서 주께서 내 몸 지으시기를 흙을 뭉치듯 하셨거늘 다시 나를 티끌로 돌려 보내려 하시나이까
10 Mon du ikke hældte mig ud som Mælk og lod mig skørne som Ost,
주께서 나를 젖과 같이 쏟으셨으며 엉긴 것처럼 엉기게 하지 아니 하셨나이까
11 iklædte mig Hud og kød og fletted mig sammen med Ben og Sener?
가죽과 살로 내게 입히시며 뼈와 힘줄로 나를 뭉치시고
12 Du gav mig Liv og Livskraft, din Omhu vogted min Ånd
생명과 은혜를 내게 주시고 권고하심으로 내 영을 지키셨나이다
13 og så gemte du dog i dit Hjerte på dette, jeg skønner, dit Øjemed var:
그러한데 주께서 이것들을 마음에 품으셨나이다 이 뜻이 주께 있은 줄을 내가 아나이다
14 Synded jeg, vogted du på mig og tilgav ikke min Brøde.
내가 범죄하면 주께서 나를 죄인으로 인정하시고 내 죄악을 사유치 아니 하시나이다
15 Fald jeg forbrød mig, da ve mig! Var jeg retfærdig, jeg skulde dog ikke løfte mit Hoved, men mættes med Skændsel, kvæges med Nød.
내가 악하면 화가 있을 것이오며 내가 의로울지라도 머리를 들지못하올 것은 내 속에 부끄러움이 가득하고 내 환난을 목도함이니이다
16 Knejsed jeg, jog du mig som en Løve, handlede atter ufatteligt med mig;
내가 머리를 높이 들면 주께서 사자처럼 나를 사냥하시며 내게 주의 기이한 능력을 다시 나타내시나이다
17 nye Vidner førte du mod mig, øged din Uvilje mod mig, opbød atter en Hær imod mig!
주께서 자주자주 증거하는 자를 갈마들여 나를 치시며 나를 향하여 진노를 더하시니 군대가 갈마들어 치는 것 같으니이다
18 Hvi drog du mig da af Moders Liv? Jeg burde have udåndet, uset af alle;
주께서 나를 태에서 나오게 하셨음은 어찜이니이까 그렇지 아니 하였더면, 내가 기운이 끊어져 아무 눈에도 보이지 아니하였을 것이라
19 jeg burde have været som aldrig født, været ført til Graven fra Moders Skød.
있어도 없던것 같이 되어서 태에서 바로 무덤으로 옮겼으리이다
20 Er ej mine Livsdage få? Så slip mig, at jeg kan kvæges lidt,
내 날은 적지 아니하니이까 그런즉 그치시고 나를 버려두사 저으기 평안하게 하옵시되
21 før jeg for evigt går bort til Mørkets og Mulmets Land,
내가 돌아오지 못할 땅 곧 어둡고 죽음의 그늘진 땅으로 가기 전에 그리하옵소서
22 Landet med bælgmørkt Mulm, med Mørke og uden Orden, hvor Lyset selv er som Mørket."
이 땅은 어두워서 흑암 같고 죽음의 그늘이 져서 아무 구별이 없고 광명도 흑암 같으니이다
