< Prædikeren 3 >

1 Alt har sin stund og hver en Ting under Himmelen sin Tid:
天が下のすべての事には季節があり、すべてのわざには時がある。
2 Tid til at fødes og Tid til at dø, Tid til at plante og Tid til at rydde,
生るるに時があり、死ぬるに時があり、植えるに時があり、植えたものを抜くに時があり、
3 Tid til at dræbe og Tid til at læge, Tid til at nedrive og Tid til at opbygge,
殺すに時があり、いやすに時があり、こわすに時があり、建てるに時があり、
4 Tid til at græde og Tid til at le, Tid til at sørge og Tid til at danse,
泣くに時があり、笑うに時があり、悲しむに時があり、踊るに時があり、
5 Tid til at kaste Sten, og Tid til at sanke Sten, Tid til at favne og Tid til ikke at favne,
石を投げるに時があり、石を集めるに時があり、抱くに時があり、抱くことをやめるに時があり、
6 Tid til at søge og Tid til at miste, Tid til at gemme og Tid til at bortkaste,
捜すに時があり、失うに時があり、保つに時があり、捨てるに時があり、
7 Tid til at flænge og Tid til at sy, Tid til at tie og Tid til at tale,
裂くに時があり、縫うに時があり、黙るに時があり、語るに時があり、
8 Tid til at elske og Tid til at hade, Tid til Krig og Tid til Fred.
愛するに時があり、憎むに時があり、戦うに時があり、和らぐに時がある。
9 Hvad Løn for sin Flid har da den, der arbejder?
働く者はその労することにより、なんの益を得るか。
10 Jeg så det Slid, som Gud har givet Menneskens Børn at slide med.
わたしは神が人の子らに与えて、ほねおらせられる仕事を見た。
11 Alt har han skabt smukt til rette Tid; også Evigheden har han lagt i deres Hjerte, dog således at Menneskene hverken fatter det første eller det sidste af, hvad Gud har virket.
神のなされることは皆その時にかなって美しい。神はまた人の心に永遠を思う思いを授けられた。それでもなお、人は神のなされるわざを初めから終りまで見きわめることはできない。
12 Jeg skønnede, at der ikke gives noget andet Gode for dem end at glæde sig og have det godt, sålænge de lever.
わたしは知っている。人にはその生きながらえている間、楽しく愉快に過ごすよりほかに良い事はない。
13 Dog også det at spise og drikke og nyde det gode under al sin Flid er for hvert Menneske en Guds Gave.
またすべての人が食い飲みし、そのすべての労苦によって楽しみを得ることは神の賜物である。
14 Jeg skønnede, at alt, hvad Gud virker, bliver evindelig, uden at noget kan føjes til eller tages fra; og således har Gud gjort det, for at man skal frygte for hans Åsyn.
わたしは知っている。すべて神がなさる事は永遠に変ることがなく、これに加えることも、これから取ることもできない。神がこのようにされるのは、人々が神の前に恐れをもつようになるためである。
15 Hvad der sker, var allerede, og hvad der skal ske, har allerede været; Gud leder det svundne op.
今あるものは、すでにあったものである。後にあるものも、すでにあったものである。神は追いやられたものを尋ね求められる。
16 Fremdeles så jeg under Solen, at Gudløshed var på Rettens Sted og Gudløshed på Retfærds Sted.
わたしはまた、日の下を見たが、さばきを行う所にも不正があり、公義を行う所にも不正がある。
17 Jeg sagde ved mig selv: "Den retfærdige og den gudløse dømmer Gud; thi for hver en Ting og hver en Idræt har han fastsat en Tid.
わたしは心に言った、「神は正しい者と悪い者とをさばかれる。神はすべての事と、すべてのわざに、時を定められたからである」と。
18 Jeg sagde ved mig selv: "Det er for Menneskenes Skyld, for at Gud kan prøve dem, og for at de selv kan se, at de er Dyr:"
わたしはまた、人の子らについて心に言った、「神は彼らをためして、彼らに自分たちが獣にすぎないことを悟らせられるのである」と。
19 Thi Menneskers og Dyrs Skæbne er ens; som den ene dør, dør den anden, og en og samme Ånd har de alle; Mennesket har intet forud for Dyrene, thi alt er Tomhed.
人の子らに臨むところは獣にも臨むからである。すなわち一様に彼らに臨み、これの死ぬように、彼も死ぬのである。彼らはみな同様の息をもっている。人は獣にまさるところがない。すべてのものは空だからである。
20 Alle går sammesteds hen, alle blev til af Muld, og alle vender tilbage til Mulden.
みな一つ所に行く。皆ちりから出て、皆ちりに帰る。
21 Hvo ved, om Menneskenes Ånd stiger opad, og om Dyrenes Ånd farer nedad til Jorden?
だれが知るか、人の子らの霊は上にのぼり、獣の霊は地にくだるかを。
22 Således indså jeg, at intet er bedre for Mennesket end at glæde sig ved sin Gerning, thi det er hans Del; thi hvo kan bringe ham så vidt, at han kan se, hvad der kommer efter hans Død?
それで、わたしは見た、人はその働きによって楽しむにこした事はない。これが彼の分だからである。だれが彼をつれていって、その後の、どうなるかを見させることができようか。

< Prædikeren 3 >