Mark 6
1 Hote hmuen koehoi a tâco teh a hnukkâbangnaw ni a hnuk a kâbang awh teh, a ma onae kho dawk a pha awh.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 Sabbath hnin vah Sinakok dawk a cangkhai navah tami pueng ni a thai awh teh kângairu awh. Hete hno hah bangtelah hoi maw a hmu vaw. Ahni ni a tawn e lungangnae teh bang patet e na maw, hettelah totouh thaonae hah bangtelah hoi maw a kamnue sak vaw.
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Ahni teh lettama nahoehmaw, Meri e a capa nahoehmaw, Jem, Jawhan, Joseph, Judah hoi Simon ahnimae a hmau nahoehmaw. A tawncanunaw hai maimae tengpam bo ao ei aw, ti teh a lungpout awh.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Jisuh ni Profet teh ama kho aonae koe amae im hloilah barinae awm hoeh telah atipouh.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 Ka dam hoeh e tami youn touh van vah a kut a toung teh, a dam sak hloilah, hote hmuen koe thaonae kamnuek sak thai mahoeh.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 Ahnimanaw ni a yuem awh hoeh e a hmu navah, kângai a ru. Hahoi kho touh hoi kho touh a cei teh a cangkhai.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 A hnukkâbangnaw hlaikahni touh a kaw teh kahni kahni touh hoi a patoun. Kakhine muithanaw pâlei thainae kâ a poe teh,
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 Kahlong na cei awh nah sonron hloilah yawngya, rawca hoi tangkabom dawk tangka na sin awh mahoeh.
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 Khokkhawm khawm awh. Angki a cawi sin awh hanh telah atipouh.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 A im na ka luen sak e im dawkvah kho louk lah na cei hoehnahlan pueng cam pouh awh.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 Na phanae kho buet touh ni a im na luen sak hoeh, na dei e lawk tarawi awh hoehpawiteh hote hmuen koehoi na tâco nah na khok dawk e vaiphu kâkai e hah lawkpanuesaknae ao nahanlah takhawng sin awh.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 A hnukkâbangnaw a tâco awh teh, pankângainae lawk a pâpho awh.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 Kahraituilinaw a pâlei awh. Kapatawnaw satui a hluk awh teh, a dam sak awh.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Jisuh e kamthang teh kho tangkuem vah a kamthang dawkvah, Herod siangpahrang ni hai hote kamthang a thai van. Tami tangawn ni baptisma kapoekung Jawhan teh duenae koehoi bout a thaw. Hatdawkvah, het patet e kângairu hnosakthainae bahu hah a tawn, telah a dei awh.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Tangawn ni ahni teh Elijah doeh ati awh. Tami alouknaw ni ayan e profetnaw patetlah e profet buetbuet touh doeh ati awh.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Hote lawk Herod ni a thai navah, tui baptisma kapoekung Jawhan doeh. Kai ni a lahuen yo ka tâtueng sak eiteh duenae koehoi bout a thaw telah a ti.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Herod ni a nawngha Filip e a yu Herodias hah a yu lah a la teh, hote napui kecu dawk Jawhan hah thongim a paung.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Bangkongtetpawiteh, Jawhan ni nang ni na hmau e a yu na yu lah na la e heh hawihoeh telah atipouh dawk doeh.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Hatdawkvah Herodias ni Jawhan hah a pahluem teh thei han a ngai ei thet thai hoeh.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 Bangkongtetpawiteh Herod ni Jawhan teh tamikalan, tami kathoung tie a panue dawkvah a taki teh a bari, a kabawp. A lawk hai a thai pouh dawkvah hote napui ni thei nahane a lam hmawt thai hoeh.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Herod khenae hnin nah kum tangkuem pawi ouk a sak awh e patetlah, ukkung bawinaw, ransabawinaw, Galilee ram e bawinaw teh pawi koe a tho awh.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 Hote pawi koevah Herodias e canu a kâen teh a lam navah, Herod hoi a coun e naw teh a lung a nawm poung awh. Hatdawkvah, Herod siangpahrang ni tangla hanelah, bangmaw na ngai, na hei e pueng na poe han atipouh.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 Ka uknaeram tangawn totouh na poe han telah lawk a kam pouh.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 Tangla ni a manu koe a cei teh bangmaw ka hei han atipouh navah, a manu ni baptisma kapoekung Jawhan e a lû hah het atipouh.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 Tangla ni Herod koevah a cei teh, atu roeroe baptisma kapoekung Jawhan e a lû teh tongben dawk hoi na poe telah atipouh.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Ahnie lawk a thai nah, Herod teh a lungmathoe. Hatei, a coun e bawinaw hoi kacuenaw hmalah lawk a kam dawkvah, kangek thai hoeh toe.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 Hatdawkvah, ransa buet touh thongim thung a patoun teh, Jawhan e lû tho khai hanelah kâ a poe. Hahoi ahni ni hnie lû a tâtueng pouh.
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 Jawhan e a lû teh tongben dawk hoi a thokhai teh tangla hah a poe teh ahni ni a manu koe patuen bout a poe.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 Hote kamthang teh a hnukkâbangnaw ni a thai nah a ro a la awh teh a pakawp awh.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 Gunceinaw ni Jisuh koe a kamkhueng awh teh a tawk a sak e naw pueng a dei pouh awh.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Jisuh ni, kahrawngum vah tho awh, dawngdeng kâhat awh ei, atipouh. Telah a deingainae teh, kâhlumkâhlai e apap dawkvah, rawca ca nahane tueng boehai a hmu awh hoeh dawk doeh.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 Hatdawkvah long a kâcui awh teh, kahrawum vah a cei awh.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Hateiteh, a cei awh e hah taminaw ni a hmu awh teh, Jisuh doeh tie a panue awh toteh, khoram tangkuem e taminaw teh mon lam lahoi a yawng awh teh, a hnukkâbangnaw a pha awh hoehnahlan hmaloe a pha awh teh, Jisuh koe a la kamkhueng awh.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 Jisuh ni long dawk hoi a kum teh, tamihupui a hmu navah, tukhoumkung kaawm hoeh e tuhunaw patetlah a hmu dawkvah, a lungpataw teh, moikapap a cangkhai.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Kho a hmo navah, a hnukkâbangnaw ni a hnai awh teh, hete hmuen teh thingyeiyawn doeh. Kho hai a hmo toe.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Taminaw teh tengpam e khonaw koe amamouh hane rawca ran sak hanelah patoun ei, atipouh awh.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 Hatnavah, Jisuh ni ahnimouh canei hanelah nangmouh ni poe awh, atipouh. A hnukkâbangnaw ni ngun tangka cumhni touh phu rawca ran vaiteh ka poe awh han maw atipouh awh.
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 Jisuh ni nangmouh koe vaiyei na na yit touh maw kaawm, cet nateh khenhaw! atipouh navah, vaiyei panga touh hoi tanga kahni touh ao atipouh.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Hatnavah taminaw pueng teh marangpho van vah hlouphloup lahoi tahung sak hanelah kâ a poe.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 Ahnimouh teh cum touh, ruipanga touh telah hoi hlouphloup lahoi a tahung sak awh.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Jisuh ni vaiyei panga touh hoi tanga kahni touh a la teh kalvan lah a moung teh lunghawinae lawk a dei hnukkhu vaiyei a raen teh taminaw pueng rei hanelah a hnukkâbangnaw koe a poe. Tanga kahni touh e hai a la teh taminaw pueng a rei sak.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Taminaw pueng ni koung ka boum lah a ca awh.
Og de åt alle og blev mette;
43 Hathnukkhu hoi kacawie vaiyei hoi tanga a pâkhueng awh navah, tangthung hlaikahni touh akawi.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Vaiyei kacate tongpa 5,000 touh hane a pha.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Hathnukkhu hoi Jisuh ni a hnukkâbangnaw long dawk a luen sak teh tuipui namran lah Bethsaida kho dawk hmalah a ceisak teh tamihupui teh bout a ban sak.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 Taminaw a ban sak hnukkhu Jisuh teh ratoum hanlah mon vah a luen.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Karum a pha navah long teh, tuipui lungui vah ao. Jisuh teh ama dueng namran lah ao.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Kahlî ni a pâban dawkvah, long a mawng awh e nget a tawn awh e hah, Jisuh ni a hmu. Amom khodai hoehnahlan tui van a cei teh a hnukkâbangnaw ceihlawi hane patetlah a cei pouh.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 A hnukkâbangnaw ni Jisuh tuipui van a cei e a hmu awh navah, kahraituili lah a pouk awh dawkvah a hramki awh.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 Hatnavah a hnukkâbangnaw teh a tâsue poung awh. Jisuh ni taket awh hanh, Kai doeh telah tang atipouh.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Hahoi long thung ahnimouh koe a kâen teh kahlî teh a roum. A hnukkâbangnaw teh kângai hroung a ru awh.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 Bangkongtetpawiteh, vaiyei dawk kângairu a sak e hah a lungpata a dawk banglahai ngai awh hoeh.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 Hathnukkhu hoi tui namran lah a raka awh teh Kennesaret kho dawk a pha awh navah, long a kâhat sak awh.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 Long dawk hoi a kum navah taminaw ni Jisuh a hmu awh teh tang a nout awh dawkvah,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 Atengpam e kho pueng koe a yawng awh teh, hote hmuen koe Jisuh ao tie a thai awh navah, kapatawnaw hah a kâkayawt awh teh a thokhai awh.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Jisuh a ceinae khopui hoi khote dawk hai thoseh, taminaw ni ka dam hoeh e naw hah lam teng a ta awh teh, Jisuh e hni pawi tek sak hanelah ama koe a kâhei awh. Ka tek e naw pueng ni a dam awh.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
