1 Samuel 9
1 Benjamin hlang kah a capa Aphiah, Aphiah capa Bekorath, Bekorath capa Zeror, Zeror capa Abiel, Abiel capa, a ming ah Kish tah Benjamin khuiah Benjamin tongpa, tatthai hlangrhalh la om.
Det var en mann av Benjamin som hette Kis, sønn til Abiel, sønn til Seror, sønn til Bekorat, sønn til Afiah, sønn til en benjaminitt; han var en mektig mann.
2 Anih taengah capa pakhat tongpang then, a ming ah Saul te om. Anih lakah a suisak aka then he Israel ca rhoek khuiah hlang a om moenih. Pilnam tom lakah anih kah a laengpang te tah a sola sang ngai.
Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann; det fantes ingen mann blandt Israels barn som var vakrere enn han; han var et hode høiere enn alt folket.
3 Saul napa Kish kah laak rhoek a hma pah hatah Kish loh a capa Saul taengah, “Cadong rhoek khuiah pakhat te namah taengla khuen laeh. Te phoeiah thoo lamtah laak rhoek te tlap hamla ha cet laeh,” a ti nah.
En dag kom Kis', Sauls fars aseninner bort for ham, og Kis sa til sin sønn Saul: Ta en av drengene med dig og dra avsted og let efter aseninnene!
4 Te dongah Ephraim tlang te a paan tih Shalisha kho khaw a lan dae hmu rhoi pawh. Te phoeiah Shaalim kho la cet rhoi dae a om pawt dongah Benjamin kho te a lan rhoi akhaw hmu rhoi pawh.
Så gikk han over Efra'im-fjellet og gjennem Salisa-bygden, men de fant dem ikke; så gikk de gjennem Sa'alim-bygden, men der var de ikke; derefter gikk han gjennem Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
5 Zuph kho te a pha rhoi vaengah Saul loh a taengkah cadong te, “Ceh, bal pawn sih, a pa loh laak te toeng vetih mamih rhoi ham mawn ve,” a ti nah.
Da de kom til Suf-bygden, sa Saul til drengen som var med ham: Kom, la oss gå hjem igjen! Ellers kunde min far bli urolig for oss, istedenfor å tenke på aseninnene.
6 Tedae cadong loh Saul te, “Hekah kho ah Pathen kah hlang om, teka hlang loh a thui boeih tah thoeng rhoela thoeng tih hlang loh a oep. Pahoi cet pawn sih lamtah mah rhoi taengah caeh long khaw a thui khaming,” a ti nah.
Men han svarte ham: I denne by er det en Guds mann som det går stort ord av; alt hvad han sier, slår til. La oss nu gå dit! Han kan visst si oss noget om det vi går efter.
7 Te dongah Saul loh a tueihyoeih taengah, “Tahae ah tarha n'cet cakhaw tekah hlang taengah balae ng'khuen eh? Mah rhoi kah hnocun khui lamkah caak khaw n'khawk. Kutdoe khuen mueh lamtah Pathen hlang taengah mamih rhoi balae n'loh eh?,” a ti nah.
Da sa Saul til sin dreng: Men om vi nu går dit, hvad skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mere brød igjen i våre skrepper, og vi har ingen gave å gi Guds-mannen; hvor meget har vi med oss?
8 Tueihyoeih loh Saul te a rhaep la a doo tih, “Ka kut dongah cak shekel tamat om ta he. Pathen hlang te ka paek vetih mamih rhoi kah longpuei khaw mah rhoi taengah a thui bitni,” a ti nah.
Så tok drengen igjen til orde og sa til Saul: Her har jeg hos mig en fjerdedel sekel sølv; den vil jeg gi til Guds-mannen, så sier han oss nok hvad vei vi skal gå.
9 Hlamat vaengah Israel khuikah hlang te Pathen dawt ham a caeh atah, “Halo lamtah kho aka hmu taengla cet lah sih,” a ti uh. Te dongah tihnin tonghma he hlamat vaengah tah khohmu ni a ti uh.
Fordum sa folk i Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nu kalles profet, kaltes fordum seer.
10 Te dongah Saul loh a taengca taengah, “Nang ol te then, halo lamtah cet pawn sih,” a ti nah. Te phoeiah Pathen hlang kah khopuei la cet rhoi.
Saul sa til sin dreng: Du har rett; kom, la oss gå! Så gikk de til byen hvor Guds-mannen var.
11 Khopuei kham ah a yoeng rhoi vaengah tui than la aka lo hula rhoek te a hmuh rhoi tih amih te, “He ah he khohmu om a,” a ti nah.
Da de gikk op bakken som førte til byen, møtte de nogen piker som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her?
12 Te vaengah amih rhoi te a doo uh tih, “Na hmai ah om ta ke, tihnin he hmuensang ah pilnam ham hmueih hnin la a om dongah khopuei la ha pawk te a loe la cet rhoi.
De svarte dem og sa: Ja, nettop nu er han her. Skynd dig nu! Idag er han kommet til byen, fordi folket idag holder offerfest på haugen.
13 Buh ca la hmuensang ah a caeh hlanah khopuei la na kun rhoi atah anih te na hmuh bitni. Anih a pawk hlan khuiah tah pilnam long khaw ca hlan ni. Hmueih te anih loh yoethen a paek daengah ni a khue rhoek loh a caak uh. Te dongah tahae rhoe ah anih taengla cet rhoi lamtah amah te tlek na hmuh rhoi bitni,” a ti nauh.
Når I kommer inn i byen, finner I ham straks før han går op på haugen til måltidet; for folket går ikke til bords før han kommer, fordi han skal velsigne offeret; først derefter setter de innbudne sig til bords. Gå bare op! For nettop nu kan I treffe ham.
14 Te dongah khopuei te a paan rhoi tih kho lung la a pha rhoi vaengah tah hmuensang la aka cet Samuel te amih rhoi aka doe la tarha ha pawk.
Så gikk de op til byen, og med det samme de kom inn i byen, kom Samuel ut imot dem for å gå op på haugen.
15 Saul a pha hlan kah hnin at vaengah Samuel hna te BOEIPA loh a hnacueh pah coeng tih,
Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt:
16 “Thangvuen he vaeng tue ah Benjamin kho lamkah hlang pakhat te nang taengla kan tueih ni. Te vaengah anih te ka pilnam Israel soah rhaengsang la koelh lamtah ka pilnam te Philisti kut lamloh khang saeh. Ka pilnam kah a pangngawlnah loh kai taengla ham pha te ka hmuh dam coeng,” a ti nah.
På denne tid imorgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til dig; ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd; for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget op til mig.
17 Samuel loh Saul a hmuh vaengah BOEIPA loh, “Kai pilnam soah taemrhai saeh,” tila nang taengah ka thui hlang te anih la he,” a ti nah.
Da nu Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mann om hvem jeg har sagt til dig: Han skal styre mitt folk.
18 Saul tah vongka khui ah Samuel taengla thoeih tih, “Khohmu im te melae kai taengah han thui lah,” a ti nah.
Så gikk Saul frem til Samuel midt i porten og sa: Si mig hvor seeren bor!
19 Saul te Samuel loh a doo tih, “Kai la khohmu loel, kai hmaiah cet lamtah tihnin ah hmuensang ah kamah neh buh hmaih ca sih. Mincang ah kan tueih vetih na thinko ah aka om boeih te nang taengah kan thui bitni.
Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran mig op på haugen! I skal ete med mig idag; imorgen tidlig når jeg lar dig fare, skal jeg si dig alt det du tenker på.
20 Laak rhoek te khaw namah taeng lamkah loh khohnin hnin thum hma coeng dae na hmuh la om coeng dongah te na lungbuei ah mawn sak boeh. Israel pum kah a sahnaih te ulae? Nang taeng neh na capa imkhui boeih taengah moenih a?,” a ti nah.
Og aseninnene som kom bort for dig idag for tre dager siden, dem skal du ikke være urolig for; de er funnet. Og hvem tilhører alt det beste i Israel om ikke dig og hele din fars hus?
21 Saul loh a doo tih, “Kai Benjamin ca he, Israel koca khuiah capoeih moenih a? Kamah huiko he khaw, Benjamin koca boeih khuiah a poeih ni. Balae tih hebang ol he kai taengah na thui,” a ti nah.
Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminitt, hører jeg ikke til en av de minste blandt Israels stammer, og er ikke min ætt den ringeste av alle ætter i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da således til mig?
22 Samuel loh Saul neh a taengca te a khuen tih imkhui la a kun puei. Tedae a khue hlang sawmthum tluk kah a lu ah amih rhoi te hmuen a paek.
Men Samuel tok Saul og hans dreng og førte dem til festsalen og lot dem sette sig øverst blandt de innbudne - det var omkring tretti menn.
23 Te phoeiah Samuel loh imtawt taengah, “Nang taengah, 'Khueh dae,’ kan ti nah tih, “Namah kam paek maehvae te hang khuen,” a ti nah.
Og Samuel sa til den mann som kokte maten: Kom hit med det stykke jeg gav dig og sa du skulde gjemme!
24 Te dongah imtawt loh maeh laeng te a pom tih Saul hmai ah a tloeng pah. Te phoeiah, “Nang hmai ah tloeng ham a paih coeng ca laeh. ‘Khoning vaengkah la nang ham kael pah,’ tila ka khue pilnam khaw ka ti nah,” a ti nah. Te dongah tekah khohnin ah tah Saul te Samuel taengah buh a caak.
Da kom mannen frem med låret og fettet som var på det, og satte det foran Saul; og Samuel sa: Se, her er det som var gjemt, satt frem for dig; et nu! For til denne stund blev det gjemt for dig, dengang jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så åt Saul den dag sammen med Samuel.
25 Hmuensang lamloh khopuei la ha suntlak phoeiah imphu ah Saul neh a cal puei.
Derefter gikk de ned fra haugen og inn i byen, og han satt og talte med Saul på taket.
26 Mincang a pha tom vaengah thoo rhoi tih Samuel loh Saul te imphu, imphu lamloh a khue. Te vaengah, “Thoo lamtah nang te kan tueih pawn eh,” a ti nah. Te dongah Saul te thoo tih amamih rhoi khaw, Samuel khaw kawtpoeng la cet uh.
Tidlig om morgenen, med det samme det tok til å dages, kalte Samuel Saul op på taket og sa: Gjør dig rede, så vil jeg følge dig på veien. Så gjorde Saul sig rede, og de gikk ut sammen, han og Samuel.
27 Amih te khopuei a bawt la suntla uh tih, Samuel loh Saul taengah, “Na taengca te thui pah lamtah mamih rhoi hmai ah caeh sak. Tedae anih te cet mai cakhaw namah tah hnin at om mai dae. Te vaengah Pathen ol te nang taengah kan yaak sak eh,” a ti nah.
Da de nu kom ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til drengen at han skal gå foran oss - og han gikk - men stå du nu her! Så vil jeg la dig høre hvad Gud har sagt.
