Marka 12
1 Anih mah nihcae khaeah patahhaih hoiah lokthuih pae. Kami maeto mah misur takha tawnh, sipae a thungh boih pacoengah, misurtui pasawhaih long to takaeh moe, toephaih im to a sak, a thungah toksah kaminawk khaeah takha a tlaisak pacoengah, angmah loe kholong kangthla ah caeh.
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 Athaih pakhrikhaih tue phak naah, toksah kaminawk khae hoi athaih lak hanah, takha thung toksah kaminawk khaeah tamna maeto a patoeh.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 Nihcae mah to kami to naeh o moe, boh o pacoengah, bangkrai ah patoeh o.
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Anih mah kalah tamna nihcae khaeah patoeh let; anih to thlung hoiah vah o pongah lu ah ahmaa oh, anih to azat thok parai ah sak o pacoengah, patoeh o ving.
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 Anih mah kalah tamna to patoeh let bae; to kami to nihcae mah hum o, kalah pop parai tamnanawk thung ih thoemto kaminawk to a boh o moe, thoemto kaminawk loe hum o.
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 To tiah om cadoeh a palung duek ih, a capa maeto tawnh vop, hnukkhuem koek ah anih to nihcae khaeah patoeh, nihcae mah ka capa loe saiqat o tih hmang, tiah a poek.
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 Toe takha thung toksah kaminawk mah, Hae kami loe qawktoep kung ah oh; angzo oh, anih to hum o si, to tiah sak nahaeloe qawk loe aicae taham ah om tih, tiah a thuih o.
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 Nihcae mah anih to naeh o moe, hum o pacoengah, misur takha tasa bangah vah o.
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 To tiah nahaeloe misur takha tawnkung mah nihcae to kawbangmaw sah tih? Anih to angzo tih, takha thungah toksah kaminawk to hum ueloe, misur takha to kalah kaminawk khaeah paek tih.
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 Imsah kaminawk mah pahnawt o sut ih thlung loe im takii ih kacak koek thlung ah oh boeh:
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 hae loe Angraeng mah sak ih hmuen ah oh moe, aicae mikhnuk ah loe dawnrai hmuen ah oh, tiah tarik ih cabu to na kroek o vai ai maw? tiah a naa.
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 Anih mah thuih ih patahhaih lok loe nihcae thuih koehhaih ih ni, tiah panoek o naah, anih naeh thai hanah atue karaem to pakrong o, toe kaminawk to zit o: to pongah anih to caeh o taak ving.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 Anih mah thuih ih lok pongah zaehaih naeh thaih hanah, Farasinawk hoi thoemto Herod kaminawk Jesu khaeah patoeh o.
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 To kaminawk phak o naah, nihcae mah anih khaeah, Patukkung, nang loe loktang lok to na thuih, mi kawbaktih zithaih doeh na tawn ai: kaminawk ih mikhmai doeh na khen ai, Sithaw ih loklam to loktang ah na patuk, tito kang panoek o: to pongah Caesar khaeah tamut paek han krak maw, krah ai?
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 Ka paek o han maw, to tih ai boeh loe ka paek o mak ai? tiah a naa o. Toe nihcae mah alinghaih hoiah sak o ih hmuen to anih mah panoek pae pongah, nihcae khaeah, Tipongah nang tanoek o loe? Phoisa maeto na sin oh, khen noek ue, tiah a naa.
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 Nihcae mah phoisa to sin pae o. Anih mah nihcae khaeah, Hae ih krang hoi tarik ih ca loe mi ih maw? tiah a naa. Nihcae mah anih khaeah, Caesar ih, tiah a naa o.
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 Jesu mah nihcae khaeah, Caesar ih hmuennawk to Caesar khaeah paek oh loe, Sithaw ih hmuennawk to Sithaw khaeah paek oh, tiah a naa. Nihcae loe anih nuiah dawnrai o.
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 Angthawk lethaih om ai, tiah kathui Sadusinawk anih khaeah angzoh o moe, anih to lokdueng o.
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 Patukkung, Mosi mah kaicae khaeah, Kami maeto ih amya loe, caa sah ai ah a zu to dueh taak ving nahaeloe, anih ih zu to amnawk mah la ueloe, amya hanah atii pakhrah pae tih, tiah tarik ih oh.
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 Nawkamya sarihto oh o: nihcae thungah kacoeh koek loe zu lak, toe caa sah ai ah a zu to duek taak ving.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 Hnetto haih amnawk mah to nongpata to lak, toe caa sah ai ah duek taak let bae: to tiah thumto haih amnawk mah doeh caa sah ai ah a duek ving.
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 Nawkamya sarihto mah, nongpata to zu o haih boih: toe caa sah ai, hnukkhuem koek ah loe nongpata doeh duek toeng.
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 Angthawk lethaih niah nihcae angthawk o naah, to nongpata loe mi ih zu ah maw om tih? Mi sarihto mah zu o haih boih, tiah a naa o.
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 Jesu mah nihcae khaeah, Cabu thung ih loknawk to na panoek o ai moe, Sithaw thacakhaih na panoek o ai pongah, na poek o pazae boeh.
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 Duekhaih hoiah nihcae angthawk o naah loe, zu lakhaih to om mak ai, zu sava ah ohhaih doeh om mak ai boeh; van prae ih van kaminawk baktiah ni om o tih boeh.
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 Kadueh kaminawk angthawkhaih kawng pongah, kabuk thingqam thung hoiah Sithaw mah Mosi khaeah, Kai loe Abraham ih Sithaw, Isak ih Sithaw, Jakob ih Sithaw ah ka oh, tiah thuih ih lok to Mosi ih cabu thungah na kroek o vai ai maw?
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 Anih loe kadueh kaminawk ih Sithaw na ai, kahing kaminawk ih Sithaw ah ni oh: to pongah na poek o pazae boeh, tiah a naa.
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 To pacoengah ca tarik kami maeto angzoh, nihcae lok angaekhaih lok to anih mah thaih, nihcae ih lok to Jesu mah kahoihah pathim pae, tiah panoek naah, anih khaeah, Kaalok boih thungah kawbaktih kaalok maw lokpui koek? tiah a dueng.
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 Jesu mah anih khaeah, Aicae Angraeng Sithaw loe Angraeng maeto ah ni oh: Aw Isarael kaminawk, tahngai oh, kaalok boih thungah hmaloe koek loe,
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 na Angraeng Sithaw to palungthin boih, na hinghaih boih, na poekhaih boih, na thacakhaih boih hoiah palung ah: hae loe hmaloe koek kaalok ah oh.
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 Hnetto haih loe, Na imtaeng kami to na takpum baktih toengah palung ah, tiah thuih ih lok hae ni. Hae hnetto pongah kalen kue kalah kaalok roe om ai boeh, tiah a naa.
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 Ca tarik kami mah anih khaeah, Patukkung, na thuih ih lok loe hoih, Sithaw maeto khue ni oh, tiah thuih ih lok loe loktang ah ni oh: anih ai ah loe kalah Sithaw roe om ai.
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 Anih to palungthin boih, panoekhaih boih, hinghaih boih, thacakhaih boih hoiah palung moe, a imtaeng kami to angmah baktih toengah palunghaih loe, hmai angbawnhaih hoi hmuen paekhaihnawk pongah doeh lokpui kue, tiah a naa.
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 Jesu mah palunghahaih hoiah lok pathim pae, tito panoek naah, anih khaeah, Nang loe Sithaw mah siangpahrang ah uk ih prae hoiah nang thla ai boeh, tiah a naa. To pacoengah loe mi mah doeh anih khaeah lokdueng o ai boeh.
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 Jesu mah tempul thungah patuk naah, anih mah hae tiah thuih, Ca tarik kaminawk mah kawbangmaw Kri loe David ih capa ni, tiah thuih o?
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 David angmah mataeng doeh Kacai Muithla rang hoiah, Angraeng mah kai ih Angraeng khaeah, Na misanawk na khok tlim ah ka suem ai karoek to, ka bantang bangah anghnu ah, tiah a naa.
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 David angmah mataeng doeh anih to Angraeng, tiah kawk; to tiah nahaeloe kawbangah maw Anih loe David ih capa ah oh lat? tiah a dueng.
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 Jesu mah patuk naah nihcae khaeah, Ca tarik kaminawk khae hoi acoe oh, nihcae loe kahni kasawk to angkhuk o moe, hmuenmae zawhhaih ahmuennawk ah saiqat paekhaih to a koeh o,
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 Sineko ah anghnuthaih ahmuen kahoih koek to a koeh o moe, buh raenghaih poihkung ah kasang koek ahmuen ah anghnut han a koeh o:
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 nihcae mah lamhmainawk ih im to lomh pae o moe, angsak cophaih hoiah atue kasawkah lawk a thuih o, tiah a naa.
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 Jesu loe tangka pacaenghaih tabu taengah anghnut moe, kaminawk mah kawbangmaw phoisa tabu thungah phoisa pacaeng o, tito a khet: angraeng parai kaminawk mah loe phoisa to kapop ah pacaeng o.
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 To naah lamhmai mithoe maeto angzoh moe, phoisa dip hnetto a pacaeng, to phoisa dip hnetto loe phoisa pia maeto ah oh.
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 Anih mah a hnukbang kaminawk angmah khaeah kawk moe, nihcae khaeah, Loktang kang thuih o, phoisa tabu thungah pacaeng kaminawk boih thungah, kapop kue ah phoisa pacaeng kami loe hae lamhmai mithoe hae ni.
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 Nihcae boih loe a tawnh o ih kamtlai thung hoiah ni a paek o; toe lamhmai nongpata loe, amtanghaih thung hoiah a hing thung a tawnh ih, hmuen boih a paek kik boeh, tiah a naa.
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
