Job 37

1 Hae hmuen pongah ka palungthin tasoeh moe, a ohhaih ahmuen hoiah angthuih ving.

Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

2 A thuih ih lok, anih ih pakha thung hoiah tacawt lok to kahoih ah tahngai ah.

Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

3 A thuih ih lok loe van tlim ah kaom ahmuen boih ah phak moe, tangphrapuekhaih doeh long boenghaih ahmuen khoek to phak.

Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

4 Tangphrapuek pacoengah lok to angzoh; a lensawkhaih lok hoiah kho to pazisak; lok tacawt pacoengah loe, takhi sae songhaih diisak let mak ai boeh.

Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

5 Dawnrai koi kaom ah Sithaw mah khopazih lok to tacawtsak; aicae mah panoek thai ai ih kalen parai hmuennawk to anih mah sak.

Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

6 Dantui khaeah, Long ah krah ah, tiah a naa. Khotui khaeah, Kalen parai kho angzoh hanah lok a paek.

Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

7 Kami boih mah a sak ih hmuen panoek thai hanah, kami boih mah sak ih tok to anghaksak.

Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.

8 Taw ih moinawk loe akhaw thungah caeh o moe, athung ah abuep o.

Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

9 Aloih bang hoiah takhi kamhae to angzoh moe, aluek bang hoiah kangqai to angzoh.

Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

10 Sithaw ih takhi mah hmuh pongah, tui to amkhawk, kawk parai tuinawk loe amkhawk o.

Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

11 Tamai to tui hoiah koisak moe, ni aengh mah tamai to angkhoengsak phaeng.

Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

12 Long ah kaom hmuennawk boih loe, a thuih ih lok baktih toengah, sak o hanah a thuih ih lok hoiah ni amhae o.

og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

13 Kaminawk thuitaek han ih, to tih ai boeh loe angmah ih long to khetzawn han ih, to tih ai boeh loe palungnathaih amtuengsak han ih, to tiah ohsak.

enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

14 Aw Job hae lok hae tahngai ah; dawnrai koi kaom Sithaw ih hmuennawk hae, anghngaih duem ah loe, poek ah.

Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

15 Sithaw mah kawbangmaw tamainawk to amzamsak moe, aanghaih to ohsak, tiah na panoek maw?

Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

16 Palunghahaih hoi kakoep, dawnrai koi kaom, Sithaw mah sak ih hmuen ah kaom, tamainawk to kawbangmaw amzamsak, tito na panoek vai maw?

Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

17 Aloih bang ih takhi mah long to betsak naah, na khukbuen to kawbangmaw bet, tiah na panoek vai maw?

du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

18 Sithaw mah kabae amdingsak hanah tamai to taboksak, nang loe to tiah na sak thai maw?

Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

19 Anih khaeah timaw ka thuih o han, tito na patuk ah; khoving pongah tidoeh ka sah o thai ai boeh.

Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

20 Lokthuih ka koeh, tiah Anih khaeah ka thuih han maw? Kami mah to tiah thui nahaeloe, to kami to anih mah amrosak tangtang tih.

Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

21 Takhi song moe, tamai to hmuh phaeng naah, mi mah doeh ni aengh to khen thai ai.

Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

22 Anih loe kampha sui baktiah aluek bang hoiah angzoh; Sithaw loe zitthok Lensawkhaih hoiah akoep.

Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

23 Thacak Sithaw loe aicae mah hnu thai ai; anih loe thacakhaih, lokcaekhaih hoi toenghaih hoiah akoep; anih loe mi kawbaktih doeh pacaekthlaek ai.

Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

24 To pongah kaminawk mah anih to zit o; anih loe palungha kami ni, tiah poek ih kaminawk khingyahaih to tawn ai, tiah a naa.

Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.