Job 24

1 Tipongah Thacak Sithaw mah lokcaekhaih atue to khaek ai loe? Anih panoek kaminawk mah anih lokcaekhaih ani to panoek o ai maw?

Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

2 Thoemto kaminawk loe ramri to tahruet o; minawk ih tuunawk to a lomh pae o moe, angmacae hanah pacah o.

Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

3 Naqahnawk ih laa hrang to huih pae o ving moe, lamhmai ih maitaw tae to paawng ih hmuen baktiah lak pae o ving.

Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

4 Caaknaek tawn ai kaminawk to loklam amkhraeng o sak, long ah kaom amtang kaminawk loe nawnto anghawk o.

Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

5 Khenah, amtang kaminawk loe toksak hanah taw ih laa hrangnawk baktiah a caeh o; khawnthaw ah caeh o moe, angmacae hoi a caanawk hanah taw ah caaknaek pakrong o.

Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

6 Nihcae loe lawk ah cang aah o moe, kahoih ai kaminawk ih misur thaih to pakhrik pae o.

På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

7 Nihcae loe khukbuen tawn o ai, bangkrai ah iih o; angqai naah angkhuk hanah tawn o ai.

Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

8 Mae ih khotui mah nihcae to bawh moe, abuephaih tawn o ai pongah, lungsong to takop o.

Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

9 Amno ih tahnutui kanae ampa tawn ai nawkta to a lak pae o, amtang kaminawk to hmuenmae paawng o sak.

Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

10 Nihcae to khukbuen tawn ai bangkrai ah caeh o sak moe, zok amthlam kami ih cangqui to lomh pae o ving;

Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

11 nihcae loe lawk ah olive tui pasawh o, misurtui doeh pasawh o; toe tui anghaehhaih hoiah patangkhang o.

Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

12 Vangpui thung hoiah kaminawk hanghaih lok to tacawt, ahmaa kacaa kaminawk loe tahmen hnikhaih hoiah hangh o; toe nihcae tahmen hnikhaih to Sithaw mah tidoeh sah pae ai.

Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

13 Nihcae loe aanghaih lokaek kaminawk ah oh o; nihcae loe aanghaih loklam to panoek o ai, to loklam doeh pazui o ai.

Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

14 Kami humnawk loe khawnthaw ah angthawk o moe, caaknaek tawn ai kami hoi amtang kaminawk to hum o pacoengah, aqum ah hmuenmae to paquk o.

Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

15 Zu sava laep ah zaehaih sak koeh kami loe khoving to a zing kongh, a mikhmai to khuk khoep, mi mah doeh na hnu mak ai, tiah a poek.

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

16 Nihcae loe khoving ah minawk ih im to muk o, khodai ah loe imthung ah anghawk o; aanghaih to panoek o ai.

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

17 Khoving loe nihcae ih ampui ah oh pongah, khodai loe nihcae han duekhaih tahlip ah oh pae lat.

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

18 To baktih kahoih ai kaminawk loe tui nui ih kakhoem tui apoep baktiah ni oh o; long tahamsethaih loe nihcae ih taham ah oh; to pongah misur takha caehhaih lam taengah mi doeh caeh ai boeh.

Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.

19 Ni kabae hoi khokhaahaih mah dantui amkawsak baktih toengah, taprong mah kazae kaminawk to amrosak. (Sheol h7585)

Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)

20 Zok mah anih to pahnet ueloe, sadong mah anih to rawkcak kahoih ah caa tih; anih to mi mah doeh panoek mak ai boeh; sethaih loe thing baktiah hmawn tih boeh.

Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

21 Kahoih ai kami loe caa kaak nongpata to pakrong, lamhmai tahmenhaih doeh tawn ai.

Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

22 Thacak kami to Sithaw mah a thacakhaih hoiah amrosak; nihcae thacak naah, kaminawk khosak monghaih tawn o ai.

Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.

23 Sithaw mah anih to kamongah omsak doeh om tih; toe Angraeng mah a caehhaih loklam to khet parui pae.

Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

24 Nawnetta thungah ni kasang ah pakoeh o, to pacoengah loe anghmat o boih; atlim ah zaeh tathuk moe, minawk kalah baktiah hinghaih to lak pae pacoengah, cangqui baktiah khaeh o.

De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

25 Vaihi hae tiah om ai nahaeloe, ka thuih ih lok loe amsawn ni, avanghaih tidoeh om ai, tiah mi mah maw amtuengsak thai tih? tiah a thuih.

Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?