Jeremiah 23
1 Kai ih tuu takha thungah kapra tuunawk to amrosak moe, ahmuen kruekah amkhraengsak tuutoep kaminawk loe khosak bing o! tiah Angraeng mah thuih.
Ve de hyrder som ødelegger og adspreder den hjord jeg før, sier Herren.
2 To pongah Israel Angraeng Sithaw mah, kai ih kami pacah tuutoep kaminawk khaeah, Kai ih tuunawk to na toep o ai, na khenzawn o ai moe, na haek o boih; khenah, na sak o ih hmuennawk baktih toengah nangcae nuiah kang phaksak han, tiah thuih.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så om de hyrder som røkter mitt folk: I har adspredt mine får og jaget dem bort og ikke sett efter dem; se, jeg hjemsøker eder for eders onde gjerninger, sier Herren.
3 Ka haek ih prae boih thungah anghmat ka tuunawk to ka tacuu moe, angmacae ih tuu khongkha thungah ka prawt let han; nihcae loe to ah caa sah o ueloe, pung o tih.
Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange.
4 Nihcae khetzawn hanah tuutoep kaminawk to ka suek han, nihcae loe zithaih hoi tasoehhaih tawn o mak ai boeh, thuitaekhaih doeh om mak ai boeh, tiah Angraeng mah thuih.
Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mere og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes, sier Herren.
5 Khenah, David hanah toenghaih tadok ka tacawtsak han, siangpahrang maeto mah uk tih, khosak hoihaih om ueloe, long nuiah toenghaih hoi lokcaekhaih ani to angzo tih.
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la stå frem for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet.
6 Anih ih atue thungah Judah to pahlong ah om ueloe, Israel loe monghaih hoiah khosah tih; to angraeng loe aicae toenghaih Angraeng, Jehovah-tsikenu, tiah kawk tih.
I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.
7 To pongah, khenah, to ani loe angzoh li boeh, tiah Angraeng mah thuih; to naah kaminawk mah, Israel caanawk Izip prae hoi zaehoikung Angraeng loe hing, tiah thui o mak ai boeh;
Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land,
8 toe, ka haek ih prae boih hoi aluek bang ih prae hoiah Israel imthung takohnawk zaehoikung, Angraeng loe hing, tiah thui o tih; nihcae loe angmacae ih prae thungah om o tih boeh.
men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt op og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til. Og de skal bo i sitt land.
9 Tahmaanawk kawng pongah ka palungthin to koih boeh; ka huhnawk boih anghuen boeh; Angraeng hoi kaciim a loknawk pongah, mu paquih baktiah ka oh, mu mah pazawk ih kami baktiah ka oh boeh.
Om profetene. Mitt hjerte er sønderknust i mitt indre, alle mine ben skjelver, jeg er som en drukken mann, en mann som vinen har overveldet, for Herrens skyld og for hans hellige ords skyld.
10 Prae loe nongpa nongpata zaesakhaih hoiah koi boeh; tangoenghaih pongah prae to zaek boih boeh, praezaek ih kahoih long doeh zaek boih boeh, tahmaanawk loe kasae loklam to pazui o, nihcae thacakhaih to katoengah patoh o ai.
For landet er fullt av horkarler; for forbannelsens skyld visner landet, for dens skyld er ørkenens beitemarker avsvidd; deres løp er ondt, og deres styrke er urett.
11 Tahmaa hoi qaima loe Sithaw saiqathaih to tawn ai; ka im thungah mataeng doeh, nihnik sethaih to ka hnuk, tiah Angraeng mah thuih.
For både profet og prest er gudløse; selv i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren.
12 To pongah nihnik ih loklam loe khoving thung ih loklam kamnae baktiah oh, nihnik to nuih o tih, to naah nihnik loe amthaek hoi tih; nihnik thuitaekhaih saning phak naah, nihnik nuiah sethaih to ka phaksak han, tiah Angraeng mah thuih.
Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de skal støtes over ende og falle der; for jeg lar ulykke komme over dem i det år da de blir hjemsøkt, sier Herren.
13 Samaria ih tahmaanawk thungah doeh amthuhaih to ka hnuk; Baal ih ahmin hoiah lok a thuih o moe, kai ih kami Israel caanawk to loklam anghmang o sak.
Hos Samarias profeter har jeg sett dårskap; de profeterte ved Ba'al og førte mitt folk Israel vill.
14 Jerusalem ih tahmaanawk salakah doeh panuet kaom hmuen to ka hnuk; nihcae loe zu sava nuiah nongpa nongpata zaehaih to sak o moe, amsawnlok a thuih o; kasae sah kaminawk ih ban to thacak o sak, a sak o ih sethaih hoiah amlaem kami om ai; nihcae loe kai hanah Sodom baktiah oh o, Jerusalem kaminawk loe Gomorrah baktiah oh o boih, tiah a thuih.
Men hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting; de driver hor og farer med løgn og styrker de ondes hender, så ingen av dem vender om fra sin ondskap; de er alle sammen blitt for mig som Sodoma, og dets innbyggere som Gomorra.
15 To pongah tahmaanawk pongah, misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah, Jerusalem ih tahmaanawk amhnonghaih loe prae boih ah pung boeh, to pongah nihcae han kakhaa tasi to ka pacah moe, tui kakhaa to ka naeksak han, tiah thuih.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke; for fra Jerusalems profeter er gudløshet gått ut over hele landet.
16 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, tahmaa rumramnawk mah nangcae khaeah thuih o ih lok to tahngai o hmah; nihcae mah ni nangcae oep kaom ai ah ang oh o sak; Angraeng ih pakha thung hoiah tacawt lok na ai ah, angmacae palung thung hoiah poek o ih baktiah ni lok to a thuih o rumram, tiah thuih.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for eder! De fyller eder med tomme innbilninger; de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn.
17 Kai patoek kaminawk khaeah, Monghaih na tawn o tih, tiah Angraeng mah thuih, tiah a naa o; angmacae poekhaih hoi palung mah thuih ih lok baktiah pazui kaminawk khaeah, nangcae nuiah raihaih tidoeh pha mak ai, tiah a naa o.
De sier atter og atter til dem som forakter mig: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder.
18 A lok to hnuk moe, thaih hanah, nihcae salakah mi maw Angraeng hoi lokthuih hanah angdoe? Mi mah maw a lok thaih pae hanah tahngai?
For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?
19 Khenah, Angraeng ih takhi kamhae loe palungphuihaih hoiah song; to takhi loe ham parai, kahoih ai kaminawk lu nuiah krah tih.
Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en hvirvlende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige.
20 Angraeng palungphuihaih loe palung thungah poekhaih koepsak ai karoek to amlaem let mak ai; hnukkhuem ah ni kamtuengah na panoek o tih.
Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det helt.
21 Hae tahmaanawk loe kai mah patoeh ih tahmaa na ai ni, toe nihcae loe cawnh o; nihcae khaeah lok ka thui ai, toe angmacae koehah lok to thuih o.
Jeg har ikke sendt profetene, allikevel løp de; jeg har ikke talt til dem, allikevel profeterte de.
22 Nihcae hoi kai lokramhaih om nahaeloe, kai ih kaminawk mah ka lok to tahngai o ueloe, loklam kasae, kahoih ai hmuen sakhaih hoiah nihcae to amlaemsak tih.
Og hadde de stått i mitt fortrolige råd, vilde de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.
23 Kai loe anghnai daek ah kaom Sithaw ah ka oh baktih toengah, angthla ah kaom Sithaw ah doeh ka om ai maw? tiah, Angraeng mah thuih.
Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
24 Ka hnuk thaih han ai ah, tamquta hoi anghawk thaih kami to oh maw? tiah Angraeng mah thuih. Van hoi long koisakung loe kai na ai maw? tiah Angraeng mah thuih.
Eller kan nogen skjule sig på lønnlige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Opfyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
25 Tahmaanawk mah kai ih ahmin hoiah Amang ka sak! Amang ka sak! tiah thuih o ih amsawnlok to ka thaih.
Jeg har hørt hvad de profeter har sagt som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt, jeg har drømt.
26 To tahmaanawk ih palung thungah amsawnlok thuihaih nasetto maw om vop tih? Ue, nihcae loe angmacae ih palung mah alinghaih baktiah ni lok to a thuih o,
Hvor lenge skal dette vare? Har de i sinne de profeter som profeterer løgn, og som bærer frem sitt eget hjertes svik -
27 ampanawk mah Baal to bok o moe, kai ih ahmin pahnet o baktih toengah, kai ih kaminawk mah kai ih ahmin pahnet o thai hanah, imtaeng kaminawk boih khaeah angmacae ih amang to a thuih pae o.
tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved sine drømmer som de forteller hverandre, likesom deres fedre glemte mitt navn for Ba'als skyld?
28 Amang sah tahmaa mah amang to thui nasoe; ka lok taphong kami mah doeh ka lok to oep kaom ah thui nasoe. Cangni hoi canghii angvanhaih oh maw? tiah Angraeng mah thuih.
Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hvad har halmen å gjøre med kornet? sier Herren.
29 Ka lok loe hmai baktiah oh moe, thlung khuekhaih cakii baktiah om ai maw? tiah Angraeng mah thuih.
Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?
30 To pongah, khenah, imtaeng kaminawk khae hoi ka lok paqu patoeng tahmaanawk to misa ah ka sak han, tiah Angraeng mah thuih.
Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre.
31 Khenah, angmacae koeh ah palai to patoh moe, amang ka sak, tiah thui tahmaanawk to misa ah ka sak han, tiah Angraeng mah thuih.
Se, jeg kommer over de profeter som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren.
32 Khenah, avang ai amang thui kaminawk to misa ah ka suek, tiah Angraeng mah thuih; nihcae to ka patoeh ai, nihcae khaeah ka thui ai to mah, tiah doeh sah ai ah, kai ih kaminawk khaeah amsawnlok to a thuih pae o moe, loklam amkhraeng o sak; hae kaminawk loe atho om ai, tiah Angraeng mah thuih.
Se, jeg kommer over dem som bærer frem løgnaktige drømmer, sier Herren, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noget gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren.
33 Hae kaminawk mah maw, tahmaa mah maw, qaima mah maw, Angraeng ih lok loe tih aa? tiah nang khaeah lok ang dueng o naah nihcae khaeah, Angraeng ih lok mah, kang pahnawt o sut han boeh, tiah Angraeng mah thuih, tiah thui pae oh.
Og når dette folk eller en profet eller en prest spør dig: Hvad er Herrens byrde? - da skal du si dem hvad byrden er: I er byrden og jeg vil kaste eder bort, sier Herren.
34 Hae loe Angraeng ih lok ni, tiah tahmaa mah maw, qaima mah maw, kaminawk mah maw thui o nahaeloe, kathui kami hoi a imthung takoh boih ka thuitaek han.
Og den profet og den prest og den av folket som sier: Herrens byrde, den mann og hans hus vil jeg hjemsøke.
35 Nangcae mah, nihcae ampuinawk hoi nihcae ih caanawk boih khaeah, Angraeng mah timaw ang pathim moe, tih lok maw ang thuih? tiah dueng oh.
Således skal I si hver til sin næste og hver til sin bror: Hvad har Herren svart? Hvad har Herren talt?
36 Kami boih mah, angmah koehah thuih ih lok to oh; to lok to Angraeng mah thuih ih lok ni, tiah na thuih o nahaeloe, Kahing Sithaw hoi misatuh kaminawk ih Angraeng, aicae Sithaw ih lok to nam khraeng o sak boeh.
Men "Herrens byrde" skal I ikke nevne mere; for hver manns eget ord skal være hans byrde, fordi I har forvendt den levende Guds, Herrens, hærskarenes Guds, vår Guds ord.
37 Tahmaa khaeah, Angraeng mah timaw ang pathim moe, tih lok maw ang thuih? tiah dueng oh.
Således skal du si til profeten: Hvad har Herren svart dig? Hvad har Herren talt?
38 Toe hae loe Angraeng mah thuih ih lok ni, tiah thui o hmah, tiah Angraeng ang thuih o ih lok to na tang o ai moe, hae loe Angraeng mah thuih ih lok ni, tiah na thuih o pongah,
Men dersom I sier "Herrens byrde", da sier Herren så: Fordi I sier dette ord, "Herrens byrde", enda jeg sendte eder bud og sa: I skal ikke si "Herrens byrde",
39 khenah, nangcae to kang pahnet ving han, nangcae hoi nam panawk khaeah ka paek ih vangpui to ka pahnawt moe, ka hmaa hoiah kang vah o ving han.
se, derfor vil jeg aldeles glemme eder og kaste eder og den by jeg gav eder og eders fedre, bort fra mitt åsyn,
40 Nangcae nuiah dungzan ahminsethaih to ka phaksak moe, pahnet thai ai, dungzan azathaih to kang phaksak han, tiah Angraeng mah thuih.
og jeg vil legge på eder en evig skam og en evig vanære, som aldri skal glemmes.
