Patukkung 7

1 Hminhoihaih loe atho kana hmuihoih tui pongah hoih kue; duekhaih ni loe tapenhaih ni pongah hoih kue.

Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

2 Buhraenghaih im ah caeh pongah loe kadueh kami im ah caeh to hoih kue; duekhaih loe kaminawk boih hanah boenghaih loklam ah oh pongah, kahing kaminawk mah palung thungah pakuem han angaih.

Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

3 Pahnuih pongah palungset to hoih kue; palungsae mikhmai mah poeknawmhaih to khuk.

Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

4 Palungha ih palung loe palungsethaih tongh kami im ah oh, toe kamthu ih palung loe kanawm acaenghaih im ah oh.

De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

5 Kamthunawk ih laa to tahngaih pongah loe, palungha kami zoehhaih lok tahngaih to hoih kue.

Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

6 Kamthunawk pahnuihaih lok loe long laom tlim ih hmai tapraek soekhringkung baktiah oh; hae doeh azom pui ni.

for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

7 Kami pacaekthlaekhaih mah palungha kami to amthusak moe, bokhaih tangqum mah palung amrosak.

For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

8 Hmuen boenghaih loe amtonghaih pongah hoih kue, amtueng suthaih loe amoek pongah hoih kue.

Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

9 Karangah palungphui hmah, kamthunawk ih palung thungah loe palungphuihaih to oh.

Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

10 Tipongah canghnii ih aninawk loe vaihi thuem ih aninawk pongah hoih kue loe, tiah dueng hmah; to baktih lokduenghaih loe palungha lok na ai ni.

Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

11 Palunghahaih loe qawk baktiah hoih moe, ni hnu kaminawk hanah amekhaih oh.

Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

12 Phoisa loe pakaahaih ah oh baktih toengah, palunghahaih doeh pakaahaih ah oh; toe palunghahaih mah tacawtsak ih amekhaih loe hae ni; palunghahaih tawn kaminawk hanah hinghaih to paek.

for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

13 Sithaw mah sak ih hmuen to poek ah; anih mah angkawnsak tangcae ih hmuen to mi mah maw patoeng thai tih?

Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

14 Atue hoih li naah anghoe ah; toe atue set naah khopoek ah; kami mah hmabang angzo han koi hmuen to panoek thai han ai ah, Sithaw mah taham sae kahoih maeto pacoeng maeto phaksak.

På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

15 Azom pui ah ka hing nathung hmuennawk boih to ka hnuk boeh; katoeng kami loe a toenghaih pongah duek moe, kasae kami loe sethaih hoiah saning kasawk ah hing lat.

Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

16 Toeng hmoek hmah loe, palungha hmoek hmah; tipongah nangmah hoi nangmah to nam ro han loe?

Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

17 Sae hmoek hmah loe, kamthu baktiah doeh om hmah; tipongah atue pha ai naah na duek han loe?

Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

18 Pathlong ving ai ah, patawn caeng han kaom hmuen maeto loe hae ni; ue, Sithaw zii kami loe hmuennawk boih thung hoiah loih tih.

Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

19 Palungha kami maeto loe palunghahaih hoiah, vangpui thungah kaom thacak kami hato pongah thacak kue.

Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

20 Zaehaih sah vai ai, kahoih hmuen khue kasah, katoeng kami hae long nuiah mi doeh om ai.

for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

21 Minawk mah thuih ih lok boih to tahngai hmah; to tiah na sak nahaeloe na tamna mah ang padaeng ih lok to na thaih moeng tih.

Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

22 Nang doeh minawk kasae na thuih toeng, tiah na palung mah panoek.

For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

23 Hae hmuennawk hae palunghahaih hoiah ka tanoek boih boeh; palunghahaih hoiah ka koep han boeh, tiah ka thuih, toe palunghahaih to ka phak vawt.

Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

24 Kangthla parai hmuen, kathuk parai hmuen to mi mah maw hnu thai tih?

Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

25 Palunghahaih hoiah ohhaih takung to pakrong moe, panoek thaih pacoengah, kasae kaminawk amthuhaih hoi kamthunawk amthuhaih panoek thai hanah, ka poekhaih palungthin to ka paqoi.

Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

26 Dongh hoi palok baktiah poekhaih katawn, qui hoiah kakom thaih nongpata loe duekhaih pongah khaa kue, tiah ka panoek; Sithaw zii kami loe anih khae hoiah loih tih, toe kazae kami loe anih khaeah aman tih.

Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

27 Khenah, patukkung mah ka hnuk ih hmuen loe hae tiah oh; ka pakrong moe, ka hnu ai ih hmuen hnuk thai hanah, maeto pacoeng maeto ka pakoep naah,

Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

28 nongpa sangto thungah kami katoeng maeto ka hnuk, toe nongpatanawk boih thungah katoeng kami maeto doeh ka hnu ai.

Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

29 Khenah, ka hnuk ih hmuen maeto loe, Sithaw mah kami to katoengah sak, toe kaminawk loe pop parai hmuen to sak hanah pakrong o lat.

Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.