2 Dungkrhoekhaih 18
1 Jehosaphat loe paroeai angraenghaih hoi pakoehhaih ah oh; anih loe zu lakhaih rang hoiah Ahab hoi angdaehhaih to sak.
Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk svogerskap med Akab;
2 Saning nazetto maw oh pacoengah, Ahab khae paqaih hanah Samaria ah a caeh tathuk. Ahab mah Jehosaphat hoi anih ih kaminawk hanah, paroeai tuu hoi maitawnawk to boh pae moe, anih hoi nawnto Ramoth-Gilead tuk hanah pacae.
og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead.
3 Israel siangpahrang Ahab mah Judah siangpahrang Jehosaphat khaeah, Ramoth-Gilead to nang tuk haih han maw? tiah a naa. Jehosaphat mah kai doeh nang ni; Kai ih kaminawk doeh nang ih kami ah ni oh o; nang hoi nawnto misa kang tuk pae o han, tiah a naa.
Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk - vi vil være med dig i krigen.
4 Jehosaphat mah Israel siangpahrang khaeah, Vaihniah Angraeng khaeah lokdueng hmaloe ah, tiah a naa.
Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier!
5 To pongah Israel siangpahrang mah, tahmaa cumvai palito kawk moe, nihcae khaeah, Ramoth-Gilead tuk hanah a caeh o han maw, a caeh o mak ai? tiah a naa. Nihcae mah, Caeh oh, Sithaw mah to vangpui to na ban ah paek tih, tiah a naa o.
Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd.
6 Toe Jehosaphat mah, lok a dueng o hanah, hae ah Angraeng ih tahmaa mi doeh om ai maw? tiah a naa.
Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham?
7 Israel siangpahrang mah Jehosaphat khaeah, Aicae mah lokdueng hanah Angraeng ih kami maeto oh vop, toe anih loe kai kawng kahoih vaito doeh thui ai, ka sethaih khue to a thuih pongah, anih to ka hnukma; anih loe Imlah capa Mikaiah, tiah a naa. To naah Jehosaphat mah, Siangpahrang loe to tiah lok apaeh han om ai, tiah a naa.
Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så!
8 To pongah Israel siangpahrang mah angmah ih angraeng maeto kawk moe, Imlah capa Mikaiah to karangah kawk ah, tiah lokpaek.
Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!
9 Israel siangpahrang hoi Judah siangpahrang Jehosaphat loe, siangpahrang khukbuen to angkhuk hoi moe, Samaria vangpui akunhaih khongkha taeng ih, kakong ahmuen ah angraeng tangkhang nuiah anghnut hoi; to naah tahmaanawk boih mah nihnik hmaa ah lokthuih pae o.
Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer.
10 Kenaanah capa Zedekiah mah sum hoi sak ih taki to lak moe, Angraeng mah, Syria prae nam rosak ai karoek to, hae taki hoiah na daeng tih, tiah a thuih, tiah a naa.
Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.
11 Kalah tahmaanawk boih mah doeh to tiah thuih o toeng; Ramoth-Gilead to tuh ah, na pazawk tih; Angraeng mah siangpahrang ban ah paek tih, tiah a naa o.
Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.
12 Mikaiah khaeah kacaeh laicaeh mah anih khaeah, Khenah, siangpahrang mah pazawk tih hmang, tiah tahmaanawk boih mah kanghmong lok to thuih o; nihcae mah thuih ih lok baktih toengah lok to thui ah, tahngai kahoih ah lok na thuih nahaeloe hoi tih, tiah a naa.
Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!
13 Toe Mikaiah mah, Angraeng loe hing pongah, ka Sithaw mah thuih ih lok khue ni ka thuih han, tiah a naa.
Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Anih siangpahrang hmaa ah phak naah, siangpahrang mah anih khaeah, Mikaiah, Ramoth-Gilead tuk hanah a caeh o han maw, a caeh o mak ai? tiah lok a dueng. Anih mah, Caeh oh loe, pazawk oh; nihcae to na ban ah paek tih, tiah a naa.
Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd.
15 Siangpahrang mah anih khaeah, Kamsoem lok khue ai ah loe, Angraeng ih ahmin hoiah kai khaeah kamsoem ai lok to thui hmah, tiah vai nazetto maw lokkamhaih kang saksak boeh? tiah a naa.
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?
16 Mikaiah mah, Toepkung tawn ai mae nuiah kamhet tuu caa baktiah kamhet phang Israel kaminawk to ka hnuk; Angraeng mah, Hae kaminawk loe angraeng tawn o ai pongah, kaminawk loe angmacae im ah amlaem o boih nasoe, tiah thuih, tiah a naa.
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!
17 Israel siangpahrang mah Jehosaphat khaeah, Kai kawng kahoih vaito doeh thui ai; kasae ngai ni a thuih, tiah kang thuih boeh na ai maw? tiah a naa.
Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt?
18 Mikaiah mah, To pongah Angraeng ih lok hae tahngai ah; Anih loe angmah ih angraeng tangkhang nuiah anghnut, anih ih banqoi bantang bangah anghnu van kaminawk to ka hnuk, tiah a thuih pae let.
Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side.
19 Angraeng mah, Israel siangpahrang Ahab mah Ramah-Gilead to tuk moe, sung hanah mi mah maw zoek thai tih? tiah a thuih. To naah maeto mah hmuen maeto kawng to thuih moe, kalah maeto mah kalah hmuen maeto kawng to thuih.
Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så.
20 To nathuem ah muithla maeto angzoh, Angraeng hmaa ah angdoet moe, Anih to kai mah ka zoek han, tiah a naa. Angraeng mah anih khaeah, Kawbangmaw na zoek han loe? tiah dueng naah,
Da gikk ånden frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes?
21 anih mah, Ka caeh moe, siangpahrang ih tahmaanawk pakha ah amsawnlok kathui muithla baktiah ka oh pae han, tiah a naa. Angraeng mah, Nang mah na zoek thai tih; caeh loe, na thuih ih lok baktih toengah sah ah, tiah a naa.
Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så!
22 To pongah khenah, Angraeng mah vaihi amsawnlok kathui muithla to hae tahmaanawk ih pakha ah suek pae boeh; Angraeng mah nang amro thai hanah lokthuih boeh, tiah a naa.
Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.
23 To pacoengah Kenaanah capa Zedekiah mah, caeh moe, Mikaiah to mikhmai ah tabaeng; Angraeng ih Muithla mah nang khae lokthuih hanah, naa bang ih loklam hoiah maw kai khae hoiah tacawt? tiah a naa.
Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig?
24 Mikaiah mah, Khenah, anghawk hanah imthung ah na caeh niah na panoek tih, tiah a naa.
Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig.
25 Israel siangpahrang mah, Mikaiah to la oh loe, vangpui ukkung, Amon hoi siangpahrang capa Joash khaeah thak oh, tiah a naa.
Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas
26 Siangpahrang mah, Hae kami hae thongim pakhrah oh, kamong ah kam laem let ai karoek to pacaekthlaek hanah, takaw hoi tui khue ai ah loe, tidoeh paek o hmah, tiah a thuih, tiah thuih paeh, tiah lok a paek.
og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!
27 Mikaiah mah, Kamongah nam laem o let tangtang nahaeloe, Angraeng mah kai khaeah lokthui ai ah ni om tih. Kaminawk boih, ka lok hae panoek oh, tiah a naa.
Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen!
28 To pongah Israel siangpahrang hoi Judah siangpahrang Jehosaphat loe Ramoth-Gilead ah caeh hoi tahang.
Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.
29 Israel siangpahrang mah Jehosaphat khaeah, Kai loe kami kalah ah angsak moe, misa ka tuk han; toe nang loe siangpahrang khukbuen to angkhuk ah loe, om ah, tiah a naa. To pongah Israel siangpahrang loe kami kalah baktiah angsak moe, misatuk hanah nawnto a caeh hoi.
Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden.
30 To naah Syria siangpahrang mah, Angmah ih hrangleeng angthueng hoi misatuh angraeng khaeah, Israel siangpahrang khue ai ah loe, kathoeng doeh kalen doeh kalah kaminawk to tuh o hmah, tiah a naa.
Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.
31 Hrangleeng hoi misatuh angraengnawk mah, Jehosaphat to hnuk o naah, Anih loe Israel siangpahrang mue, tiah poek o. To pongah anih tuk hanah takui o; toe Jehosaphat hang naah, Angraeng mah anih to abomh, Sithaw mah to kaminawk to loklam kalah bangah caehsak king.
Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32 Hrangleeng hoi misatuh angraengnawk mah anih loe Israel siangpahrang na ai ni, tiah panoek o naah, anih to patom ai ah amlaem o let.
For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.
33 Kami maeto loe palaa to aphongh moe, a kah rumram, to naah Israel siangpahrang ih sum aphaw salakah cop; to naah anih mah angmah ih hrangleeng mongh kami khaeah, Kai loe ahmaa ka caak boeh pongah, angqoi ah loe misa angtukhaih ahmuen hoiah kai amlaem haih lai ah, tiah a naa.
Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret.
34 To na niah paroeai misa angtuk o; Israel siangpahrang loe hrangleeng nuiah angthueng moe, duembang khoek to Syria kaminawk to tuk; anih loe niduem tom naah duek.
Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han.
