Mark'os Dooshishiyo 6
1 Iyesus manoke kesht b́datsomand b́ weyi, b́ danifwotswere b́shuutso shoydek't boweyi.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 Sanbati aawon ayhudiwots Ik' k'oni mootse daniyo dek' b́twi, ash ayonwere manoke daatseyat bín bok'ebfera botesh, boowere «Ashaan keew jaman eewkneya b́daatsi? Eegi naari dane bísh imetsani? Adits keewanotsi aak'o k'aldek'tnya b́finiri?» ett bo adi.
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Aaninwere dabt «Han Mariyam naay mit gashfoniyoshna? Yak'obsho, Yosasho, Yihudsho, Simonsho bo eshwi woshna? B́mishots hanoke nontoniyosha bofa'oni?» ett gac'at bín de'aniyere bo oori.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Iyesusmó, «Nebiyiyo k'osh dats ashoknee mango b́ datsiti, ernmó b́ took datsatse, b́ jagi datsatsnat b́ meyitsi ashuwots dagotsnmo gac'etwe, » ett boosh bíaany.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 Manokno k'ats shodetswotsats b́ kisho gedt kashiyoniye okoon adits finwotsi k'alo falratse.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 Ash asho amaneraniyere bo'ortsatse tuutso ayi dek't bí'adi, maniyakon Iyesus gál gálots ananatni b́ danifo.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 Tatse gitwotsi bíyok s'eegdek't git gito woshdek't b́woshi, kim shayirwotsatse alo boosh bí imi,
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 Boamor weerindatse gumboniye okoon mish wotowa, k'arc'itono, gizono bo edots desh bode'aawok'o boon bí azazi.
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 Boshowere hank'o bí eti, «It tufots c'aamo gerde'ere bako git kito dab kark'ayere,
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 Aawoknoor ash maa ikots it kindor, datsman itfakshfetsosh itkindts maamanitsne it tesheti.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 Ashuwots iti ibiyo k'ayr it keewo k'ebono bok'azts jamoke it tufatsi k'undo tebk'rar keer k'ayamere, manwere bo ats gawe b́ wotitiye.»
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 Woshetswotswere manoke kesht, ash jamo naandrone bí'etetwok'o bodany.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 Fo'eraw aywotsnowere bokishi, ay ashuwotsatso zeyito futt bokashiyi.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Iyesus shútso eent jamoke daneb́wtstsotse, nugúso Herodiswor b́ jangman shishb́k'ri. Ik ik ashuwots, «Gupfo Yohans k'irotse tuure, manshe adits keew jamanotsi k'aliruwo bíne» boetfere botesh.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 K'oshwotswere, «Bíwo Eliyasiye» bo etfera botesh, oortswotswere «Yotsi nebiywotsitsi ikok'oyiye» bo etiri.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Herodismó jam man shisht, «Han b́biimb tk'ut'itso Yohansiye, hambe! bík'irotse k'az tuure, » bí et.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Herodis bí'eshu Filip'os máátsu Herodyadi b́dek'tsosh, Yohansi biyatse tuutson detsidek't típmoo gedt́ bín tipitni b́ b́tesh.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Yohans b́tipewere, Herodisish «Ni eshu máátsu dek'o nemotse aaliye!» err b́ keewfosha b́tesh.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Herodiyadu mansh iirat Yohansi úd'iyosha b́geefo b́teshi, ernmó falratsa.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 Herodiswere maniye shin Yohans kááwonat S'ayn b́woto b́ dantsotse bín sharfetsni b́ kotiifo. Herodis Yohans keewo b́ shishtsi taawo kic'a b́ kic'efo, b́woteferor geneeúwona bín b́ k'eebfo.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Herodis b́ shuweyi aawo mangiyosh naash naashwotssh, kes' jishirwotssh, Gelilitse fa'a daneets ik ikwotssh moonat ushon k'ani b́k'ri. Mannowere Herodiyad sheeng weero datsbdek'i.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 Manno Herodiyad ni'i móónat ushi moots kindat k'afefetsat Herodisnat bínton teshts ibwotsi b gene'ushi, naashonwere na'úsh, «N geets keewo b́wottso b́wotiyalor taan aatwe neesh imetwe» bí et.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 «Dab t mengsti badonor b́wotiyal, ni'aatts jamo neesh imetwe!» ett bish b́ taari.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 Biwere bi'indok amaat, «Eego aatuta?» bieti, bi'indwere « ‹Gupfo Yohans tooko taash imewe› err aatwe» bi et.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 Na'únwere manoor kááron naashomand aanat, «Gupfo Yohans tooko saniyots gerde and taash imeyish geefe, » etaat bi'ati.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Nugúsonwere keewmaanatse tuutso ayidek't shiyanbwtsi, wotowa bako s'eegets ashuwots shinatse b́ taartsotse bi attsman bish baziyo geeratse.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 Mansh nuguso manoor kotiru kes' kes'fwotsitse, iko Yohans tooko k'ut'de b́ weetwok'o b́ wosh, kes'fonwere tipi maa manits amt Yohans tooko b́ k'ut'i,
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 K'ut'ets tokmano sahaniyots ged dek'wat na'úsh bí imi, na'únwere b indsh imbk'eri.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 Yohans danifwotswere man bo shishtsok'on waat b́ duuno dek't bo duuki.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 Wosheetsots boon woshetsoke aani waat Iyesus shinatse kakwe bowtsi, bo danitsonat bo k'alts jamo bísh bokeewi.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Bíwere «Itiye itaal ash aaloke ikmaants amr muk'i kashde'ere, » bí eti, man bí'etwere b́maand weyirwonat amiruwon bo aytsotse misho dab bo metwoko bo t'ut'tsotsne.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 Mansh boaali wotosh jelbots kind dek't ash aalok k'az boami.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Bo amfere ay ashuwots boon bek't danbok'r, kit kitotse kesht tufoon wos'fere boshino beshat book kakwebowtsi.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 Iyesus jelbutse b́ oot'or ay ashuwotsi b́ bek'i. Jints deshaw mereerwotskok'o bowottsotse boosh maac'o k'ewbwtsi, ay keewonowere boosh daniyo dek' b́ tuwi.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Datso ilefere bí amtsotse b́ danifwotsi b́ maants t'int bísh hank'o bo et, «Hanokhaniye worwe, datsonwe ilere,
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Bo metwonu bí altsotse gúranatse fa'a gat'ariwotsnat gal galotse amr misho keew bodek'etwok'o hanotsi deenk'rowe.»
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 Iyesusmó, «Bo bometwo boosh it imere» ett boosh bíaani. Bowere «Beree am bo meet misho git bal dinariyon kewde boosh imonowa?» boet.
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 Bíwere, «Ambts mishe it detsi? Aab amr s'iilere, » bí eti, s'iiltnwere «Úts mishonat git mus'on fa'ee, » boeti.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Iyesuswere ash ashosh kakuwe kakuwede'er, atts sismanats bo bezitwok'o b́ danifwotssh bí azazi.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 Mansh ashuwots ikok balo ikoko balk'atso kakuwe kakuweyat be bodek'i
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Iyesuswere úts mishmannat git mus' manotsi k'aaú dek't daro maants kááw dek't s'iilt b́ deeri, mish mano tiitsdek't ashuwotssh bo kayitwok'o b́ danifwotssh bí ími, mank'o mus' gitwotsno jamwotssh b́ kayi.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Jamwots máát bowori
Og de åt alle og blev mette;
43 B́ danifwotswere meere oorts mishi tiish tisho tatse git mari s'eeno bo kaakwi.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Mishman maats nungshwots taawó úts kumok'oy b́ tesh.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Iyesus manór ashuwotssh ameree etfetst b́ danifwots jelbots wotde'e bak'ets Bete Sayd maants kimr b́shino bok'ut'itwok'o boon bíazazi.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 Maniyere hakon bo atse k'aleyat Ik'o k'onosh guromants b́ keshi.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Datsonwere b́ ilor jelbu aats k'ari taalotsa b tesh, bímo bíyal datsatsa b́ tesh.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 B́ danifwots bo shinatse jongiru jongatse tuutson jelbu joko maawt bo kic'efere bek'b́k'ri, t'úwotse jed'iy sa'atonat tatse git sa'ati dagotse aats k'aratse shaawefere bo maants b́ weyi, boyere beshar amosha b́ tesh.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 Ernmó bí aats k'ari abaatse shaawefere bí'amfere meyo boosh bíartsosh bo kuhi.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 Jamwots bín bo bek'tsok'on tekbowtsi. Bímó manoor, «Kup'ore shenúwotso! taane! shatk'ayere!» bíet,
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Jelbots kindt, bonton beb́dok'tsok'on jongo ned'b́wtsi, b́ danifwotsu ay dek't bo adí.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 Bo nibo dungwtsat, mishatse wotts adits keewman bo t'iwintsrawo ooratni bako, keewan boon adirawnk'e b́ tesh.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 Aats k'aro bo kimtsok'on, Genseret'its am bo bodi, jelbu datsats t'intsdek't tipbok'ri.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 Jelbu'abatse bo ot'tsok'ón manóór ashuwots Iyesusi danbok'ri.
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 Bowere datsman gúratse hake bako wos'fetst Iyesus b́beyiru kááw jamok shodetswotsi es'ats kurdek't woo bo tuwi.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Bí amts jamoke gal galotse, kitotse, gat'ariyotsno shodtswotsi jebats kisht b́ shinats bo t'intsfera boteshi, b́ shemi jilo dab t'awiyosh bín bok'onfo, bíats bodts jamwotswere kasha bokashefo.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
