Joan 1
1 HATSEAN cen Hitza, eta Hitza cen Iaincoa baithan, eta Iainco cen Hitza.
Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Hitz haur cen hatsean Iaincoa baithan.
Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse.
3 Gauça guciac Hitz harçaz eguin içan dirade: eta hura gabe deus ezta eguin, eguin denic.
Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham.
4 Hartan cen vicitzea, eta vicitzea cen guiçonén Arguia:
Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene.
5 Eta Argui hunec ilhumbean arguitzen du: eta ilhumbeac hura eztu comprehenditu.
Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.
6 Içan da guiçon-bat Iaincoaz igorria, Ioannes deitzen cenic.
Gud sendte døperen Johannes
7 Haur ethor cedin testimoniage ekartera Arguiaz testifica leçançat, guciéc harçaz sinhets leçatençat.
for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans.
8 Etzén hura Arguia, baina igorri cen Arguiaz testifica leçançát.
Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent.
9 Haur cen Argui eguiazcoa, mundura ethorten den guiçon gucia arguitzen duena.
Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.
10 Munduan cen, eta mundua harçaz eguin içan da, eta munduac eztu hura eçagutu.
Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom.
11 Beretara ethorri içan da, eta beréc eztute hura, recebitu.
Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham.
12 Baina hura recebitu duten guciey, eman draue priuilegio Iaincoaren haour içateco, haren icenean sinhesten duteney:
Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten.
13 Cein ezpaitirade iayo odoletaric, ez haraguiaren vorondatetic, ez guiçonaren vorondatetic: baina Iaincoaganic.
De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.
14 Eta Hitza haragui eguin içan da, eta habitatu içan da gure artean, (eta contemplatu vkan dugu haren gloriá, gloriá diot Aitaganic engendratu bakoitzarena beçala) gratiaz eta eguiaz bethea
Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.
15 Ioannesec testificatu vkan du harçaz, eta oihu eguin, cioela, Haur da ceinez erraiten-bainuen, Ene ondoan ethorten dena, ni baino aitzinecoago da: ecen ni baino lehen cen.
Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket:”Det var ham jeg talte om da jeg sa:’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’”
16 Eta haren abundantiatic guciéc recebitu v kan dugu, eta gratia gratiagatic.
Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss.
17 Ecen Leguea Moysesez eman içan da, baina gratiá eta eguiá Iesus Christez eguin içan da.
Moses ga oss loven. Det er ved Jesus Kristus, den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse.
18 Iaincoa nehorc eztu ikussi egundano, Aitaren bulharrean den seme bakoitzac berac declaratu draucu.
Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
19 Eta haur da Ioannesen testimoniage, Iuduéc Ierusalemetic Sacrificadoreac eta Leuitác igorri cituztenecoa, hura interroga leçatençat, Hi nor aiz?
De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias, den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig:”Nei, jeg er ikke Messias.”
20 Eta aithor ceçan, eta etzeçan vka: eta aithor ceçan, cioela, Eznaiz ni Christ.
21 Orduan interroga ceçaten, Cer beraz? Elias aiz hi? Eta erran ceçan, Eznaiz. Propheta aiz hi? Eta ihardets ceçan, Ez.
”Hvem er du da?” spurte de.”Er du Elia?””Nei”, svarte han.”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?””Nei”, svarte han.
22 Erran cieçoten bada, Nor aiz? respostu deyegunçát igorri gaituzteney: cer dioc eurorrez?
Da sa de:”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”
23 Dio, Ni naiz desertuan oihuz dagoenaren voza, Plana eçaçue Iaunaren bidea, Esaias Prophetác erran çuen beçala.
Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa:”Jeg er en stemme som roper i ørkenen:’Gjør veien rett for Herren!’”
24 Eta igorri içan ciradenac Phariseu ciraden.
De som var blitt sendt ut av fariseerne,
25 Eta interroga ceçaten hura, eta erran cieçoten. Cergatic beraz batheyatzen ari aiz, baldin hi Christ ezpahaiz, ez Elias, ez Propheta?
spurte ham:”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”
26 Ihardets ciecén Ioannesec, cioela, Ni batheyatzen ari naiz vrez, baina çuen artean da bat çuec ecagutzen eztuçuenic:
Johannes svarte:”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner.
27 Hura da ene ondoan ethorten dena, cein ni baino aitzinecoago baita, ceinen çapataco hedearen lachatzeco ezpainaiz ni digne.
Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.”
28 Gauça hauc Bethabaran eguin içan ciraden Iordanaz berce aldean, non Ioannes batheyatzen ari baitzén.
Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
29 Biharamunean ikusten du Ioannesec Iesus harengana ethorten dela, eta dio, Huná Iaincoaren Bildotsa munduaren bekatuac kencen dituena.
Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa:”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene.
30 Haur da ceinez erraiten bainuen, Ene ondoan ethorten da guiçon-bat, cein ni baino aitzinecoago baita, ecen ni baino lehen cen.
Det var om ham jeg talte da jeg sa:’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’
31 Eta nic eznuen hura eçagutzen: baina Israeli manifesta daquionçát, halacotz ethorri naiz ni vrez batheyatzera.
Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”
32 Orduan bada testifica ceçan Ioannesec, cioela, Ikussi dut Spiritua iausten dela vsso columba baten guissán cerutic eta egon -ere bacedin haren gainean.
Johannes fortalte:”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han.
33 Eta nic eznuen eçagutzen hura: baina vrez batheyatzera igorri nauenac, erran cerautan, Noren gainera ikussiren baituc Spiritua iausten, eta egoiten haren gainean, hura duc Spiritu sainduaz batheyatzen duena.
Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg:’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’
34 Eta nic dut ikussi, eta dut testificatu ecen haur dela Iaincoaren Semea.
Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn.”
35 Biharamunean berriz bacegoen Ioannes, eta harenic bi discipulu:
Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene.
36 Eta ikussiric Iesus ebilten, erran ceçan, Hará Iaincoaren Bildotsa.
Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa:”Der er Guds lam!”
37 Eta ençun ceçaten hura bi discipuluéc minçatzen, eta iarreiqui içan çaizcan Iesusi.
De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus.
38 Eta itzuliric Iesusec, eta ikussiric hec çarreitzala, dioste hæy, Ceren bilha çabiltzate? Eta hec erran cieçoten, Rabbi (erran nahi baita hambat nola Magistrua) non egoiten aiz?
Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte:”Er det noe dere vil?” De svarte:”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”
39 Dioste, Çatozte eta ikussaçue. Ethor citecen eta ikus ceçaten non egoiten cen: eta hura baithan egon citecen egun hartan: ecen hamar orenén inguruä cen.
Jesus sa:”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden.
40 Cen Andriu Simon Pierrisen anayea, Ioannes minçatzen ençun çuten bietaric eta hari iarreiqui çaizconetaric bata.
Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.
41 Hunec eriden ceçan lehenic Simon bere anayea, eta erran cieçón, Eriden diagu Messias, (erran nahi baita hambat nola Christ.)
Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han:”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.
42 Eta eraman ceçan hura Iesusgana. Eta Iesusec harenganat behaturic erran ceçan, Hi aiz Simon Ionaren semea: hi deithuren aiz Cephas (hambat erran nahi baita nola harria)
Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa:”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.”
43 Biharamunean Iesus ioan nahi içan cen Galileara eta eriden ceçan Philippe, eta erran cieçon, Arreit niri.
Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han:”Kom og bli min disippel.”
44 Eta Philippe cen Bethsaidaco, Andriuen eta Pierrisen hirico.
Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.
45 Erideiten du Philippec Nathanael, eta diotsa, Eriden diagu Iesus Nazarethecoa, Iosephen semea, ceinez scribatu baitu Moysesec Leguean eta Prophetéc.
Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham:”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”
46 Eta erran cieçón Nathanaelec, Nazarethetic deus onic ahal date? Diotsa Philippec, Athor eta ikussac.
”Nasaret!” utbrøt Natanael.”Kan det komme noe godt fra Nasaret?””Kom og undersøk selv”, svarte Filip.
47 Ikus ceçan Iesusec Nathanael harengana ethorten cela, eta erran ceçan harçaz, Huná eguiazco Israelitabat ceinetan enganioric ezpaita.
Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han:”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt.”
48 Diotsa Nathanaelec, Nondic naçaguc? Ihardets ceçan Iesusec eta erran cieçón, Philippec dei ençan baino lehen, ficotze azpian incenean ikusten indudan.
”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte:”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”
49 Ihardets ceçan Nathanaelec, eta erran cieçón, Magistruá, hi aiz Iaincoaren Semea: hi aiz Israeleco Reguea.
Da utbrøt Natanael:”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”
50 Ihardets ceçan Iesusec, eta erran cieçón, Ceren erran drauadan, Ikussi aut ficotze azpian, sinhesten duc? gauça hauc baino handiagoric ikussiren duc.
Jesus sa til ham:”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så.
51 Halaber erran cieçón, Eguiaz eguiaz erraiten drauçuet, Hemendic harat ikussiren duçue ceruä irequiric, eta Iaincoaren Aingueruac igaiten eta iausten diradela guiçonaren Semearen gainera.
Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen.”
