Luke 5
1 Nau hethauwuu, henanedanede haeneenavadaunedauwaudauwu hedanadedaunene Hejavaneauthu, haetheaugu sasethauwu neajee Gennesaret,
En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.
2 Nau haenauhaude hanesanenee thewaunau haetheaugunenau sasethauwu neajee: hau naunauyāhehauau haeeyauhaudesanauau, nau haeanahesadenauau henauyaudenenau.
Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.
3 Nau haejedā jasaa hethewaunene, Simon, nau haenehetha hadwauauwuhudede vanehaa hehethee vachuwauauwuu vedauauwuu. Nau haejanaugu, nau haeechauhautheha henanedanau hehethee thewaunaa.
Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Wauhā hāevadauthedade, hanaāenehethaude Simon, wauauwuhude hadaudavee, nau henauwunau haunauyaude hadjathāne.
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon:”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 Nau Simon hanaāauchuhananadethaude, Hechauhauthethāhe, naunaugaunenesethānauau, nau nāhauwuthauujathāva: hau hegaugaunauau hadnaaenauwuaudenau nauyaude haugau hasenehene.
”Herre”, sa Simon,”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”
6 Nau hāesedauthee nuu haewauthanenau hejathaunenau, nau haethauwunauaune henauyaudenenau.
Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!
7 Nau haeadethanauau henedaehahenau danachaugunethe jasaa thewaunaa, haudjaunethe, nau haudnedāhevāthee. Nau haenauusanenau, nau haeechauchaunaudenauau hanesanenee thewaunau hanaāenauwuuu.
Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Hāenauhaudauau Simon Peda, haechauāgujanaugu hejaedayānene Hejavaneauthusaun, nauchu, hathāhuk; haugauhauhauganenau, Hau Vahadāhene.
Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa:”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”
9 Haejenaunethajau, nau vahee hethāenethaunādaunau daunauanauthee nauwu hejathaunenau.
Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.
10 Nau nauguu James, nau Jaun, heauhau Zebedee, henedaehauhau Simon. Nau Hejavaneauthusau hanaāāedauwunaude Simon, Jevanāthajau, hewaunehaa heee nananene haudnesedanaude henanenauau.
Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon:”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 Nau hāenauuchaudethee hethewaunenau vedauauwuu, hanaāenauduu vahee, nau hanaāenethauguhauthee.
Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
12 Nau hethauwuu, hāanedaude jasaa hedan, naune henane haeechauchaunaude naunaujaunee haugauwude; hāenauhauwaude Hejavaneauthusaun haeuāneseve, nau haeautheava, Vahadāhene, vathehānenagu hadeneeyaudanene hathauhuk.
En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba:”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 Nau haeyethauha, nau haevasana, vanathehānau: heyaudāhe, hathaukuk. Nau nauhauhaunee naunaujaunee haugauwude haenauthaa.
Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.
14 Nau haenesedauwaunā haudjāedauwunaunith henanedane: hau najesa hadnauhauthehau hadanayau vevethahevāhe, nau hadvā dauhenayauhane, Mosase neesedauvade, haudneāenuu.
Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa:”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Hau haeneenanauthedaunene neānee: nau havathee haewautha henanedanede haeauānauuchaudene daujewaunejaathededaunee, nau haudnenayauhāthee hedasauwauvahedaunenau.
Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.
16 Nau haejathāau hesee nauaunee, nau haevevetha.
Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
17 Nau hethauwuu jasaa hesee, hajesechauhauthethāde, Nesethajauhuhauau nau hechauhaudauwauhuhauau nanavaavede haetheaugunauau hejava, haejeehedesanauau hadauchāe hauwauhauauwudan Gananee, nau Judea, nau Dādaunedan: nau naunaudāde Vahadāde haetheaugu hadnenayauhaude.
En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne og de skriftlærde blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18 Nau, naune, henanenauau haenauuchauhanauau henanene heee hedauwune haeesevāhene nau haenayāthejedananauau, nau hadjenanauwunauthee hathaājenith,
Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
19 Nau hāejeveedethee haudnethejedanauthee hanau dauwauthaa henanedanede, hanaāenauauhusathee dasee hauauwuu, nau haejanauhaujānanauau, hehethee dasee hejavaa hauauwuu nauguu hedauwune nahethāe hathaājenith Hejavaneauthusaun.
20 Nau hāenauhaudauwunith hedethauwuthajaudenenau, hanaāāedauwunaude, Henane, hauwauchudaude gaunudanauwunane.
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 Nau wauthaunauhāhehauau Nau Nesethajauhuhauau hanaāejasesegaugauuthajauthee, Hanaa naa hananadede nehedaduhude Hejavaneauthu? hathāhuk. Hanaa haudgudanauau wauchudaude, vavade Hejavaneauthau, naanesāde?
”Hva er dette for en fyr som spotter Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde.”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 Hau hāaenauwunith Hejavaneauthusaun hegaugauuthajaudenenau, Haudusethajauva hadahenauau? hathāhaugaunee,
Jesus forsto hva de tenkte og sa:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?
23 Hayew gauchauaa, nehehāgu, Hauwauchudaude gaunudanauwunana; nau wauāthe gauhā nau javesa heheagu?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som det er å si’Jeg tilgir deg syndene dine?’”
24 Hau hadaenauwu henee Heau henane naunaudāde dasee hathāauauvadee negudanauau wauchudaude, (naasenehethauhaugu neasauwauvahedauwunith hesevahede) Hāedauwunathane, Gauhā, nau hedanau hauddau nau najesa nananene haudauauwuu.
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
25 Nau nauhauhaunee haethauwauthe hathaājenethe nau haeedane heaugusenadenau nau hanaāejathāaude hedauauwuu haevaveenethedauna Hejavaneauthu.
Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang:”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
26 Nau vahee haegaugauuthajaudene nau haevaveenethedaunanauau Hejavaneauthu, nau haeechauchaunaudenauau nāthajaude, Naunaudauhauthānauau nuu desene, hāheagu.
27 Nau hāevathedaude haejathāau nau haenauhauva hauāyāhe Levi hanaaseenith, haetheaugune nedauudanauau hauāyaunau, nau jethauguhu hathauhuk.
Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller som het Levi sitte utenfor tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.
28 Nau haevanauthā, haegauhā, nau haethauguha.
Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Nau Levi haevasevetheheha nehayau hedauauwuu, nau haewauthanauau hauāyāhehauau nau hauthauau haenedauguvā.
Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 Hau wauthaunauhāhehau nau Nesethajauhuhauau haeaunevā hethauguhādaunau, naudu haenethevethehewauna nau haenedaveyāwauna hauāyāhehauau nau wauchudauhuhauau, hathāhaugaunee?
Fariseerne, og spesielt de skriftlærde blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene:”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”
31 Nau Hejavaneauthusaun hanaāauchuhananadethāthee, hathāedāenaedethee hehauwuvathehā naudaunehāhew; hau hathāasauwauvahethee.
Jesus svarte:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.
32 Nāhauwujenauusa haudnadethu hethahethee hau wauchudauhuhauau hadnaugaudanenee hegaugauuthajaudenenau.
Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
33 Nau hathāhuk naudu hethauguhādaunau Jaun denauaunenaugauyānethe, nau devevethahethee, nau naasedauthee hethauguhādaunenau Nesethajauhuhauau; hau hanethenaunauau havethehethee nau havaveyāthee?
De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa:”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 Nau hathāhaugaunee, Gauhājeneenesehauva dāeyaunauauau nedauenenedaunee hauauwuu naugauyaude hajesanedaudaunāthee waunenenehew?
Da svarte Jesus:”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?
35 Hau hese haudnauauchuu, haudneedanauwunana waunenenehe, nau heee hadnaāenaugauyāthee hena hese.
Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”
36 Nau hanaāanadethaude jea jegausauhānee; Henane hehauwu jenane waunauyaunee neauthayew hadaugauthāyaunee, hith hesedauhuk, nau hadauwauyaunee needaudenauuu, nau jasaa needanee hadau wauyaunee hehauwuneauchauna gauthāyaunee.
Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa:”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.
37 Nau hegau henane hehauwujenane waunauyaunee vasevenenaje gauthānenevajaunaa; nau wauāthe wauyaugu vasevenenaje haddaudeauau nevajaunau, nau hadgusenauauau, nau nevajaunau haddenanaunauuu.
Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.
38 Hau waunauyauau vasevenenaje hadedaunee hadauwauyauau nevajau, nau nanesauuthadee.
Nei, ny vin må fylles i nye sekker.
39 Nau hegau henane hesevanaagu gauthānevasevenenaje nauhauhaunee haevathehaa waunauyaunee; hanau gauthāyauau hethadee, hathauhuk.
Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”
