Luke 20
1 Nau hethauwuu, henee jasaa hena hesee, denausunauthedade henanedanede vadanedaunauauwuu, nau haeauthedaude waunauyaunee hethadenee, najanauau vevethahevahehauau nau wauthaunauhāhehau haeedasaa nauguu vachaugananenau,
En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
2 Nau hanaāanadethauthee, Jeauthedaunāa, hayew hāenaudahede hāenesedaude nuu hayauhuhau? wauāthe hanaa henee havenāde nuu hāenaudahede?
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 Nau hanaāauchuhananāedauwunaude, Nechau hadnaudedaunathana hanesadee hayewhu; nau hadjeāedauwuneva:
”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
4 Heedusaayāde Jaun, gauhuhuthaune hejavaa, wauāthe hehethee henanedaa? hathauhuk.
Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 Nau haeeegaugaugauudenauau, hith hesauhesenehethaunauaugu, hehethee hejavaa; hahagaunee, Naudu haejethauwaudaunauna? hanāthānauau.
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
6 Hau hethaunauaugu, hehethee henanedaa; Vahee henanedanede hanāedaudauauvānauau hauunaugāe, hanau hethauwaenaunauthee henee Jauneau dauhaeyānith.
Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
7 Nau haeāedauwunanauau, daujeneauthedaunauthee daunathaunee.
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
8 Nau Hejavaneauthusau hanaāāedauwunaude, Daudause gauhaudnauthedaunathava daun nāenaudahede nāenesedaude nuu hayauhuhau.
Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
9 Hanaāejasesanadedauau henanedanede heee dajenehede; Jasaa henane haejenane dadajevenevesenethauchayau, nau haeehathauauauwujethāhehau, nau haejathāau hesee vavāaune vedauauwuu haegudaunā.
Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
10 Hāenauauchaunee haeyethautheava wauwaune hesee thauauauwujethāhehau, henee hadjevenāde vevenaudenau hehethee dadajevenevesenethauchayaunaa: hau haeneneseguhuu, nau haejathethajenāhee jessaa.
Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11 Nau jea haeyethautheava jachau wauwaune; nau haeneneseguhunauau jea, haedadayānauchuhanauau, nau haejathethajenāhee jessaa.
Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
12 Nau jea haeyethautheave nanaseauwaunee: nau haeanasenehanauau jea, nau haenuguthanauau.
Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 Hanaāenehede hadāhevāhe dadajevenevesaa, Hewauaujeesedaunaune? Hadautheawauau navechauthau nāa: Nauchāe hadeneehauthee hāenauhauwaunauthe.
’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 Hau thauauauwujethāhehauau hāenauhauwauthee, haegaugaugauudenauau, Naa nananede hadvanehanāde: nahājauau hadenauaune, henee headevanehanahedaunau hadenehanahenauau.
Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
15 Hanaāenuguthauthee dadajevenevesenethauchayaunaa, nau haenaanauau. Haudneduseha hadāhevāhe dadajevenevesenethauchayaunaa?
De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
16 Hadejaude nau hadnauauhaude nuu thauauauwujethāhehau, nau hadgauchuhuvāde dadajevenevesenethauchayau, hathauhuk, Nau hāenedauwauduu, hadnehauwunaasau, hahagaunee.
”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 Nau haenāauhauva, nau hanaāāedauwunaude, Dusau nuu henee wauthaunauhuu, Hauunauganau hauauvāhehauau hausāguthaunenau, hanānanenith hāhe hanadāde nedautheaunee?
Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
18 Daun janesee dasee nuu hauunaugane hadthauusee, hau dasejaneseagu hanānauchauwuthauathāaunaude.
Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
19 Nau najanauau vevethahehehauau nau wauthaunauhāhehauau chauchaunu haegaugauanavanauau hadnesedanauthee; nau haeedauwu henanedanede heee dauhāenuu henee dauhuanadede nuu dajenehede heee.
Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
20 Nau haeaunauyauhauvanauau, nau haeautheavanauau haunauyauhauthāhehau, hadnanadaunethānethe hadchuvāhevathe henanenau, henee hadnesedanauwunethe hedanadedaunau, henee hadenauuchaudaunauthee hejadenenau nau naunaudāhenethe hauchuwunanene.
Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 Nau haenaunaudedaunanauau, Hechauhauthethāhe, haenaunee henee hasenehenaune nau nethauwuchauhauthethāne, daudause hāhauwujāvedaugauhauwaunauau henanedanauau hegau, hau hanechauhauthethāne hesee Hejavaneauthuu hethauwuu:
”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
22 Gaunaasauau heee nananee hadnevenade hauāyaunau Caesar, gauwauāthe hegau?
Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 Hau haeaenauwu henadaunedaudenenau, nau hanaāāedauwunaude, Naudu haevadauvasehena?
Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
24 Jenauhauthehee vāejethāe. Hanaa hewauthaunenauaudene, nau hanaa hewauthaunauhanede? Haeauchuhanāedauwunanauau, Caesar.
”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
25 Nau hanaāāedauwunaude, Jauaunaudaunaa heee Caesar hayauhuhau henetheyaunau Caesar, nau Hejavaneauthau hayauhuhau henetheyaunau Hejavaneauthau.
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 Nau haejeneesedanauwu hedanadedaunene hathaājedaunenee henanedanede: nau haegaugauanadauwu hedauchuhanehedaunene, nau hanaāedādaunauguthee.
De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
27 Hanaāejeedauchauthee jasae Sadducees, hayāthajauhuhau henee hadjejaegauhadenenee: nau haenaudedaunanauau,
Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 Hechauhauthethāhe, Moses hathauthaunauwunānauau, Hith daun henane henauhauwauau gaujauaudāheyaugaune, heneneyaugaune, nau gaujauaudāheyaugaune jedāeyauneveyaugaune, henee henauhauwauau hanādanaude henenene, nau hanānesaunede heee henauhauwauau, hathauhaugaunee.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
29 Hena heee haenesaudauchunauau henahavaevadehehauau: nau jasaa nedauau haeenene, nau haenaja haejedāeyauneve.
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
30 Nau naneseauwaude haeneva, nau haenaja haejedāeyauneve.
Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
31 Nau nanaseauwaude haeneva; nau vavade hanaasene nanesaudauchuauwaude jea, nau haejenauthanauau dāeyaunauau, nau haegaujauaudāhenauau.
På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
32 Waunee vahee hesā haegaujauaudā jea.
Til slutt døde også kvinnen.
33 Henaheee jaegauhadeneyāgu hanaane hadnevādaune? heee hanesaudauchunethe daunevāde.
Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
34 Nau Hejavaneathusau haeauchuhanāedauwuna, dāeyaunauauau nuu hathāauauvaa nenevadedaunee, nau nenenehaudenee: (aiōn g165)
Jesus svarte saddukeerne:”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. (aiōn g165)
35 Hau daun naunauguathee hadnenaededuu hena henaedede, nau jaegauhadeneagu hehethee gaujauaudahede, hadnehauwunevadedaune, hegau hadnenenehadedaune: (aiōn g165)
De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
36 Daudause hadnehauwauthenajadene: hadnaathahedaunee hautheaunauau; nau hadnenesaunevāthee Hejavaneauthu, naathedāeyaunenedaunee jaegauhade.
De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 Wauhā henee gaujauaudahehehauau hadjaegauhāthee, Moses denauhauthehade jauauadee, deadethāde Vahadāhenith Hejavaneauthu Abraham, nau Hejavaneauthu Isaac, nau Hejavaneauthu Jacob.
At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
38 Hehauwuujavaneauthune heyauhaudade, hau henaedede: hanau vahee haneenaededaunenee.
Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
39 Hanaāene jasaa wauthaunauhāhe haeauchuhananadetha, Hechauhauthethāhe. Nananene hethade hasenehene.
”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
40 Nau heee haejauthenaudedaunanauau.
Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
41 Nau hanaāāedauwunaude, Naudu haena hanee Chris Dāvid dauhuāwaude?
Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
42 Nau Dāvid nehayau hasenehede wauthaunauhanaa Psalms, Vahadāde hasenehethaude Navahadāhewaunādaune, Hadjejanaugudaune hejavesanee,
David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 Haunaude nadeesehaunauau haujauthauwauau hadnedaugāaugunene.
til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
44 Dāvid henaheee haeheenesea Vahadāhenith, dusee heau?
Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
45 Nau vahee henanedanede haenedaunau hanaāāedauwunaude hethauguhādaunau,
Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
46 Waudauau wauthaunauhāhehauau, neneanaduu javesanee sauaunausāchaude, nau vechauduu jachauthadede nedauaudaunauvadedaunenee, nau najatheaugudaunau vevethahenauauwuu, nau najanau nedaugunethe vanethehedaunenee;
”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
47 Naudauvāe henevesānau hedauauwunene, nau hanau denauhauthethāthee deguthevevethahethee: hadnathee hanesedanuu vanasaunee gudanadede.
I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
