Luke 2
1 Nau hethauwuu hena hese hauchuwude haeneāsanau hehethee Caesar Augustus henee vahee henanedanede hadnayāadee.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 (Nau nuu nayāadede haenedauwunesede deauchuwunanenede Cyrenius Syria.)
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Nau vahee haeauāchaudene hadnayāadee haunauude hanesāde hesee nehayau hededan.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 Nau Joseph jea haeyehau hehethee Gananee, hehethee hedan Nazareth, jedauwuu Judea, jedauwuu hededan David Bethlehem neseee, (hanau naadahagu hedauauwunene nau nedānee David, )
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 Hadnethenayāade naguu Mareheau heauthehewauthādaune hadnewaune wauwu haeehāthane heee henesaune.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 Nau hethauwuu, henee hajesenausunanedauthee, hese haevadauaunau hadneejanesāde.
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 Nau hanaāejanesāde henedauwusaune heau, nau haeajetha, nau haeesevana hewauchuhauchave nedau vethehenethe; hanau haeneau vethehedaunauauwuu.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 Nau hena vavade vedauauwuu haudānajauāhehauau haeaudenauau, haeaunaunehanauau haeaunauyauhauvanauau hedajauanenau vegau.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 Nau, wauhā, Vahadāde hedautheaune haeedasā, nau havathee haeseenauasāaunauau Vahadānith; nau haevasenāthajaunauau.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 Nau hautheaun jevanāthajauau hathāhaugaunee: hanau, naune, nauuchaudaunathana hethadee waunauyauau havathee neethajaude, nanaa heee vahee henanedanede.
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 Heee nananena janesee nuu desenee hededan David Henayauthāhe, nananede Chris Vahadāde.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 Nau nuu hadneaenauwuna; Nananena hadveehauna dāeyaunaa hanajehede, saesee hewauchuhauchave nedauvethehethee.
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 Nau nauhauhaunee hena haewauthanauau hejavaa hautheaunauau nauguu naa hautheau haevaveenethedaunanauau Hejavaneauthu, nau hasenehehaugaunee,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 Havathee hauwaunede hesee Hejavaneauthau hejavaa, nau dasee vedauauwuu nanethauaunee, hethadee hathanavana henanedanede.
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 Nau hethauwuu, hautheaunauau haejaenauthā hesee hejavaa, Wauhā hadeehaunau Bethlehem, hanathadagaunee nuu haudānajauāhehauau, nau nauhaudauwuu nuu hayewhu javeauau, nanaa Vahadāde hāāedauwunādaunene.
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 Nau haenauchuhanauusanauau, nau haeveehanauau Mare nau Joseph, nau dāeyaunauau haesaeseene hewauchuhauchauwauauwuu henee nedauvethehenethe hewauchuhauchāve.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 Nau hāenauhauwauthee, haeneānauthedanauau nuu hathauthedaunāhethee heee dāeyaunauau.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 Nau vahee hathāenedauvade haegaugauanadauwu henee hayauhuhau nuu hathauthedaunāthee haudānajauāhehau.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 Nau Mare haeaunaunede vahee nuu hayauhuhau, nau haegaugauanade hedahaa.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 Nau haudānajauāhehauau haejaesanauau, haevaveenethedaunanauau nau haevaveenethedaunanauau Hejavaneauthu heee vahee hanathadauvathee nau hathauhauthāthee, neethāedauwunāhethee.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 Nau hāenasaudauchunesee hadneegauguusede dāeyaunaa heneseede Jesus, haseadagu nuu haseede haenaneeseāde hautheaunau haunauau deejethāsee.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 Nau hesee hāewaudeauchaude hasaunee hedauchuwude Moses hāevadauaunee, haeyehauthanauau hesee Dadaunedan hadjenanauwunauthee Vahadāhenith;
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 (Hathauthaunauhunee hauchuwudaunaa Vahadāde, Dajee haunauahee henee nedauwusau vadade hadnethade hesee Vahadāhenith: )
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 Nau hadnausāyaudenee neesenehedaunee hauchuwudaunaa Vahadāde, Hanesethee vedāenauau, wauāthe hanesethee neauthuvedāesaunauau.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Nau, naune, hena henane haeanedau Dādaunedan, Simeon haenaneeseede; nau naa henane haechuvā nau haeethauwuthajau, haeejauwuwude hadneneethajauthee Israel: nau Vadanauwauthauwu haethāsade.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 Nau haeeauthedaunaa Vadanauwauthauwu, henee hadjenauhaudauau gaujauaudahede, haunaude hadnauhauwaude Vahadāhenith Chris.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 Nau haejeheenauusa Vadanauwauthauwu jedauwuu Vadannauauwuu: nau hāene henehā Hejavaeneauthusau jedanāde hadnesehāde thauguu hasauau hauchuwude,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 Hanaāejavethenauanaude hejadenaa, nau haevaveenethedauna Hejavaneauthu nau hanaāenehede,
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 Vahadāhene, hewaunehaa nanehāejenanaude hauwauwaunave hadnaudauau nanethauaunee, hasauau hadanadede:
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 Heee nasesā naunauhauwauau havāde Henayauthāhe,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 Naa nananin hadnesaanudene hathaāhedaunee vahee henanedanede;
32 Hesee hadneesenee Hathāauau henanedanede, nau havathee hadnanedanede Israel.
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 Nau Joseph nau henaune haegaugauanadauwu hena hayauhuhau hanasenehethavathe.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Nau Simeon haevevethasa, nau haeāedauwuna Mareheau henaune, Naune, Naa dāeyaunaa haneejenanade hadneaunenauaudenenee nau hadneejaegauhadenenee hauwauhuu Israel; nau hanau nauhauthethau hadnevathevade;
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 (Haa, gaugauchu hadneegauchuguhune nehayau havadathuvaa jea; ) henee gaugauuthajaudenau hauwauhuu vadauhau hadneauthasuu.
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 Nau hena haenesā Anna, haeyāhe, hedaunau Phanuel, hanaadāde Aser: haewauthanenau hejajenewau, nau haenethenaedeva hechu nesaudauchu jajene hehethee neeesede;
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 Nau haeenevesāne heee nasaudausauau yānenee jajene, nananede haeejethauunaude vadannauauwuu, hau haenesedauna Hejavaeneauthu nauguu naugauyaude nau vevethahede dajāee nau hesee.
38 Nau haejejedā heee haevaveene jea Vahadāhenith, nau haeheauthedauna vahee nethāejauwuwudethee jauaudaunauthadede jedauwuu Dādaunedan.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 Nau hāesedauthee vahee hayauhuhau hasauau hauchuwude Vahadāde, haejaesanauau hesee Gananee, hadahethee hedan Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 Nau dāeyaunaa haeeseau, nau haedāeaune hevadathuwu, haeechauchaunaude haeyaude: nau Hejavaneauthu vadaude haethāsade.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 Nau wauhā henehā haeehaunenau hesee Dādaunedan hadauchuvejanenee vasevadanesee Hadavechauthadede.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 Nau denesenenee hejajenewau, haeehaunauau hesee Dādaunedan hanau nesedaudenee vasevadanesee.
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 Nau hese hāevadauaunee, hāejāesathee, dāeyaunaa Hejavaneauthusau haenasedauusa Dādaunedan; nau Joseph nau henaune haejaenauwu.
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 Hau henanedaa haenehauvā hathanauwauhaugaunee, nau haejanaugudaunee; hanaāenaudehauthee henedauānene nau henedaehāhene.
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 Nau hāejeveehauthee, haejaesanauau hesee Dādaunedan, daunaudehauthee.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Nau hethauwuu hāenasese hanaāeveehauthee jedauwuu vadannauauwuu, haetheaugune nahethāe hauthedahehau, haejaatheha, nau haenaunaudedauna.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 Nau vahee hathāenedauwauthāthee haegaugauanadauwu hedaeyaunene nau hedauchuhanehedaunene.
48 Nau hāenauhauwauthee, haegaugauanavanauau: nau henaune, Nā, naudu hanesehāane? hathāhuk, naune hāsaunau nau nananenau nenaudehane nejeneethajaunee.
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 Nau hathauhuk, naudu haenaudehena? gauhajaene nauchāe wauwu hanedaudauwau Nāsaunau henesethaude?
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 Nau haejaenauwu hasenehethāthee.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 Nau hanaāenethaunaude, nau haenauusanauau Nazareth, nau haeethauwaudaunā: hau henaune haeaunaunedene vahee nuu nehedaunau hedahaa.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 Nau Hejavaneathusau haeneenaneaune hedaeyau nau hajedāde nau vechauthaude Hejavaneauthu nau henanedanede.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
