< الأمثال 7 >
يَاابْنِي احْفَظْ أَقْوَالِي وَاذْخَرْ وَصَايَايَ مَعَكَ. | ١ 1 |
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
أَطِعْ وَصَايَايَ فَتَحْيَا، وَصُنْ شَرِيعَتِي كَحَدَقَةِ عَيْنِكَ. | ٢ 2 |
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
اعْصِبْهَا عَلَى أَصَابِعِكَ، وَاكْتُبْهَا عَلَى صَفَحَاتِ قَلْبِكَ. | ٣ 3 |
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
قُلْ لِلْحِكْمَةِ: أَنْتِ أُخْتِي، وَلِلْفِطْنَةِ: أَنْتِ قَرِيبَتِي. | ٤ 4 |
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
فَهُمَا تَحْفَظَانِكَ مِنَ الْمَرْأَةِ الْعَاهِرَةِ، وَالزَّوْجَةِ الْفَاسِقَةِ الَّتِي تَتَمَلَّقُ بِكَلاَمِهَا. | ٥ 5 |
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
فَإِنِّي أَشْرَفْتُ مِنْ كُوَّةِ بَيْتِي، وَأَطْلَلْتُ مِنْ خِلاَلِ نَافِذَتِي، | ٦ 6 |
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
فَشَاهَدْتُ بَيْنَ الْبَنِينَ الْحَمْقَى شَابّاً مُجَرَّداً مِنَ الْفَهْمِ، | ٧ 7 |
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
يَجْتَازُ الطَّرِيقَ صَوْبَ الْمُنْعَطَفِ، بِاتِّجَاهِ الشَّارِعِ الْمُفْضِي إِلَى بَيْتِهَا. | ٨ 8 |
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
عِنْدَ الْغَسَقِ فِي الْمَسَاءِ تَحْتَ جُنْحِ اللَّيْلِ وَالظُّلْمَةِ. | ٩ 9 |
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
فَإِذَا بِامْرَأَةٍ تَسْتَقْبِلُهُ فِي زِيِّ زَانِيَةٍ وَقَلْبٍ مُخَادِعٍ. | ١٠ 10 |
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
صَخَّابَةٌ وَجَامِحَةٌ لاَ تَسْتَقِرُّ قَدَمَاهَا فِي بَيْتِهَا. | ١١ 11 |
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
تَرَ اهَا تَارَةً فِي الْخَارِجِ، وَطَوْراً فِي سَاحَاتِ الأَسْوَاقِ، تَكْمُنُ عِنْدَ كُلِّ مُنْعَطَفٍ. | ١٢ 12 |
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
فَأَمْسَكَتْهُ وَقَبَّلَتْهُ وَقَالَتْ لَهُ بِوَجْهٍ وَقِحٍ: | ١٣ 13 |
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
«كَانَ عَلَيَّ أَنْ أُقَدِّمَ ذَبَائِحَ سَلاَمٍ، فَأَوْفَيْتُ الْيَوْمَ نُذُورِي. | ١٤ 14 |
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
وَقَدْ خَرَجْتُ لاِسْتِقْبَالِكَ، بَعْدَ أَنْ بَحَثْتُ بِشَوْقٍ عَنْكَ حَتَّى وَجَدْتُكَ. | ١٥ 15 |
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
قَدْ فَرَشْتُ سَرِيرِي بِأَغْطِيَةٍ كَتَّانِيَّةٍ مُوَشَّاةٍ مِنْ مِصْرَ، | ١٦ 16 |
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
وَعَطَّرْتُ فِرَاشِي بِطِيبِ الْمُرِّ وَالْقِرْفَةِ. | ١٧ 17 |
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
فَتَعَالَ لِنَرْتَوِيَ مِنَ الْحُبِّ حَتَّى الصَّبَاحِ، وَنَتَلَذَّذَ بِمُتَعِ الْغَرَامِ. | ١٨ 18 |
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
فَإِنَّ زَوْجِي لَيْسَ فِي الْبَيْتِ، قَدْ مَضَى فِي رِحْلَةٍ بَعِيدَةٍ. | ١٩ 19 |
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
وَأَخَذَ مَعَهُ صُرَّةً مُكْتَنِزَةً بِالْمَالِ، وَلَنْ يَعُودَ إِلاَّ عِنْدَ اكْتِمَالِ الْبَدْرِ». | ٢٠ 20 |
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
فَأَغْوَتْهُ بِكَثْرَةِ أَفَانِينِ كَلاَمِهَا، وَرَنَّحَتْهُ بِتَمَلُّقِ شَفَتَيْهَا. | ٢١ 21 |
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
فَمَضَى عَلَى التَّوِّ فِي إِثْرِهَا، كَثَوْرٍ مَسُوقٍ إِلَى الذَّبْحِ، أَوْ أَيِّلٍ وَقَعَ فِي فَخٍّ. | ٢٢ 22 |
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
إِلَى أَنْ يَنْفُذَ سَهْمٌ فِي كَبِدِهِ، وَيَكُونَ كَعُصْفُورٍ مُنْدَفِعٍ إِلَى شَرَكٍ، لاَ يَدْرِي أَنَّهُ قَدْ نُصِبَ لِلْقَضَاءِ عَلَيْهِ. | ٢٣ 23 |
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
وَالآنَ أَصْغُوا إِلَيَّ أَيُّهَا الأَبْنَاءُ، وَأَرْهِفُوا آذَانَكُمْ إِلَى أَقْوَالِ فَمِي: | ٢٤ 24 |
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
لاَ تَجْنَحْ قُلُوبُكُمْ نَحْوَ طُرُقِهَا، وَلاَ تُحَوِّمْ فِي دُرُوبِهَا. | ٢٥ 25 |
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
فَمَا أَكْثَرَ الَّذِينَ طَرَحَتْهُمْ مُثْخَنِينَ بِالْجِرَاحِ، وَجَمِيعُ صَرْعَاهَا أَقْوِيَاءُ. | ٢٦ 26 |
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
إِنَّ بَيْتَهَا هُوَ طَرِيقُ الْهَاوِيَةِ الْمُؤَدِّي إِلَى مَخَادِعِ الْمَوْتِ. (Sheol ) | ٢٧ 27 |
fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. (Sheol )