< الأمثال 3 >

يَاابْنِي لاَ تَنْسَ تَعَالِيمِي، وَلْيُرَاعِ قَلْبُكَ وَصَايَايَ. ١ 1
Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
لأَنَّهَا تَمُدُّ فِي أَيَّامِ عُمْرِكَ، وَتَزِيدُكَ سِنِي حَيَاةٍ وَسَلاَماً. ٢ 2
For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
لاَ تَدَعِ الرَّحْمَةَ وَالأَمَانَةَ يَتَخَلَّيَانِ عَنْكَ، بَلْ تَقَلَّدْهُمَا فِي عُنُقِكَ، وَاكْتُبْهُمَا عَلَى صَفْحَةِ قَلْبِكَ، ٣ 3
Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
فَتَحْظَى بِالرِّضَى وَحُسْنِ السِّيرَةِ فِي عُيُونِ اللهِ وَالنَّاسِ. ٤ 4
Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
اتَّكِلْ عَلَى الرَّبِّ بِكُلِّ قَلْبِكَ، وَعَلَى فِطْنَتِكَ لاَ تَعْتَمِدْ. ٥ 5
Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
اعْرِفِ الرَّبَّ فِي كُلِّ طُرُقِكَ وَهُوَ يُقَوِّمُ سُبُلَكَ. ٦ 6
Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
لاَ تَكُنْ حَكِيماً فِي عَيْنَيْ نَفْسِكَ بَلِ اتَّقِ الرَّبَّ وَحِدْ عَنِ الشَّرِّ، ٧ 7
Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
فَيَتَمَتَّعَ جَسَدُكَ بِالصِّحَّةِ، وَتَتَمَتَّعَ عِظَامُكَ بِالارْتِوَاءِ. ٨ 8
Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
أَكْرِمِ الرَّبَّ مِنْ مَالِكَ، وَمِنْ أَوَائِلِ غَلاَتِ مَحَاصِيلِكَ. ٩ 9
Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
فَتَمْتَلِئَ مَخَازِنُكَ وَفْرَةً، وَتَفِيضَ مَعَاصِرُكَ خَمْراً. ١٠ 10
Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
يَاابْنِي لاَ تَحْتَقِرْ تَأْدِيبَ الرَّبِّ وَلاَ تَكْرَهْ تَوْبِيخَهُ، ١١ 11
Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
لأَنَّ مَنْ يُحِبُّهُ الرَّبُّ يُؤَدِّبُهُ، وَيُسَرُّ بِهِ كَمَا يُسَرُّ أَبٌ بِابْنِهِ. ١٢ 12
For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
طُوبَى لِلإِنْسَانِ الَّذِي عَثَرَ عَلَى الْحِكْمَةِ وَلِلرَّجُلِ الَّذِي أَحْرَزَ فَهْماً، ١٣ 13
Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
لأَنَّ مَكَاسِبَهَا أَفْضَلُ مِنْ مَكَاسِبِ الْفِضَّةِ، وَأَرْبَاحَهَا خَيْرٌ مِنْ أَرْبَاحِ الذَّهَبِ الْخَالِصِ. ١٤ 14
For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
هِيَ أَثْمَنُ مِنَ الْجَوَاهِرِ، وَكُلُّ نَفَائِسِكَ لاَ تُعَادِلُهَا. ١٥ 15
Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
فِي يَمِينِهَا حَيَاةٌ مَدِيدَةٌ وَفِي يَسَارِهَا غِنىً وَجَاهٌ. ١٦ 16
Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
طُرُقُهَا طُرُقُ نِعَمٍ، وَدُرُوبُهَا دُرُوبُ سَلاَمٍ. ١٧ 17
Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
هِيَ شَجَرَةُ حَيَاةٍ لِمَنْ يَتَشَبَّثُ بِهَا، وَهَنِيئاً لِمَنْ يَتَمَسَّكُ بِهَا. ١٨ 18
Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
بِالْحِكْمَةِ أَسَّسَ الرَّبُّ الأَرْضَ، وَبِالْفِطْنَةِ ثَبَّتَ السَّمَاوَاتِ فِي مَوَاضِعِهَا. ١٩ 19
Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
بِعِلْمِهِ تَفَجَّرَتِ اللُّجَجُ، وَقَطَرَ السَّحَابُ نَدىً. ٢٠ 20
Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
فَلاَ تَبْرَحْ يَاابْنِي هَذِهِ مِنْ أَمَامِ عَيْنَيْكَ وَاعْمَلْ بِالرَّأْيِ الصَّائِبِ وَالتَّدْبِيرِ. ٢١ 21
Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
فَيَكُونَ هَذَانِ حَيَاةً لِنَفْسِكَ وَقَلاَدَةً تُجَمِّلُ عُنُقَكَ. ٢٢ 22
So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
فَتَسْلُكُ آنَئِذٍ فِي طَرِيقِكَ آمِناً وَلاَ تَتَعَثَّرُ قَدَمُكَ. ٢٣ 23
Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
إِذَا اضْطَجَعْتَ لاَ يَعْتَرِيكَ خَوْفٌ، بَلْ تَرْقُدُ مُتَمَتِّعاً بِالنَّوْمِ اللَّذِيذِ. ٢٤ 24
Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
لاَ تَفْزَعْ مِنْ بَلِيَّةٍ مُبَاغِتَةٍ، وَلاَ مِمَّا يَجْرِي عَلَى الأَشْرَارِ مِنْ خَرَابٍ إِذَا حَلَّ بِهِمْ. ٢٥ 25
Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
لأَنَّ الرَّبَّ يَكُونُ مُعْتَمَدَكَ، وَيَصُونُ رِجْلَكَ مِنَ الشَّرَكِ. ٢٦ 26
For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
لاَ تَحْجُبِ الإِحْسَانَ عَنْ أَهْلِهِ كُلَّمَا كَانَ فِي وُسْعِكَ أَنْ تَقُومَ بِهِ. ٢٧ 27
Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
لاَ تَقُلْ لِجَارِكَ: «اذْهَبِ الآنَ، ثُمَّ عُدْ ثَانِيَةً. غَداً أُعْطِيكَ مَا تَطْلُبُ»، طَالَمَا لَدَيْكَ مَا يَطْلُبُ. ٢٨ 28
Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
لاَ تَتَآمَرْ بِالشَّرِّ عَلَى جَارِكَ الْمُقِيمِ مُطْمَئِنّاً إِلَى جُوَارِكَ. ٢٩ 29
Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
لاَ تُخَاصِمْ أَحَداً مِنْ غَيْرِ عِلَّةٍ طَالَمَا لَمْ يُؤْذِكَ. ٣٠ 30
Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
لاَ تَغَرْ مِنَ الظَّالِمِ وَلاَ تَخْتَرْ طُرُقَهُ. ٣١ 31
Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
لأَنَّ الْمُلْتَوِيَ رِجْسٌ لَدَى الرَّبِّ، أَمَّا الْمُسْتَقِيمُونَ فَهُمْ أَهْلُ ثِقَتِهِ. ٣٢ 32
For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
لَعْنَةُ الرَّبِّ تَنْصَبُّ عَلَى بَيْتِ الشِّرِّيرِ، لَكِنَّهُ يُبَارِكُ مَسْكَنَ الصِّدِّيقِ. ٣٣ 33
Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
يَسخَرُ مِنَ الْمُسْتَكْبِرِينَ السَّاخِرِينَ، وَيُغْدِقُ رِضَاهُ عَلَى الْمُتَوَاضِعِينَ ٣٤ 34
Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
يَرِثُ الْحُكَمَاءُ كَرَامَةً، أَمَّا الْحَمْقَى فَيَرْتَدُونَ الْعَارَ. ٣٥ 35
Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.

< الأمثال 3 >