< Psalmet 88 >

1 O Zot, Perëndi i shpëtimit tim, unë bërtas ditë e natë para teje.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Arriftë deri te ti lutja ime, vëri veshin britmës time,
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 sepse shpirti im është ngopur me të keqen, dhe jeta ime ka arritur deri në Sheol. (Sheol h7585)
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 Tanimë përfshihem ndër ata që do të zbresin në gropë, jam si një njeri që nuk ka më forcë.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Jam braktisur midis të vdekurve ashtu si të vrarët që janë në varr, të cilët ti nuk i mban mend dhe që janë prerë e janë larguar nga dora jote.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Ti më ke shtënë në gropën më të thellë, në vënde të errëta, në humnerat.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Mbi mua ka shpërthyer zemërimi yt, dhe ti më ke marrë me vete megjithë valët tua. (Sela)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Ti më ke lënë pa miqtë e mi; më ke bërë për ta një objekt të neveritshëm; jam mbyllur dhe nuk mund të dal.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Syri im venitet nga dhembja; të kërkoj çdo ditë, o Zot, dhe i zgjat drejt teje duart e mia.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 A do të bësh vallë mrekulli për të vdekurit? A do të ringjallen të vdekurit për të të lëvduar? (Sela)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 A do të kremtohet mirësia jote në varr dhe besnikëria jote në vendin e shkatërrimit?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 A do të njihen mrekullitë e tua në terr dhe drejtësia jote mbi tokën e harresës?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Por unë të këlthas ty, o Zot, dhe lutja ime të drejtohet në mëngjes.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Pse më refuzon, o Zot, pse më fsheh fytyrën tënde?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Kam qenë i pikëlluar dhe duke vdekur qysh në rini; kam vuajtur nga tmerret e tua dhe e kam humbur.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Mbi mua ka kaluar zemërimi yt i zjarrtë; tmerret e tua më kanë asgjesuar,
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 më kanë rrethuar si ujërat gjatë gjithë ditës dhe të gjitha së bashku më kanë mbytur.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Ke larguar nga unë miqtë dhe të njohurit e mi; miku im më i ngushtë është errësira.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

< Psalmet 88 >