< Psalmet 129 >

1 Shumë më kanë shtypur që në rininë time, le ta thotë Izraeli:
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 “Shumë më kanë shtypur qysh prej rinisë sime, por nuk kanë mundur të më mposhtin.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 Lëruesit kanë lëruar mbi kurrizin tim dhe kanë bërë aty brazda të gjata”.
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 Zoti është i drejtë; ai i preu litarët e të pabesëve.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 U turpërofshin të gjithë dhe kthefshin krahët ata që urrejnë Sionin!
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 U bëfshin si bari i çative, që thahet para se të rritet;
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 nuk ia mbush dorën korrësit, as krahët atyre që lidhin duajt;
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 dhe kalimtarët mos thënçin: “Bekimi i Zotit qoftë mbi ju; ne ju bekojmë në emër të Zotit”.
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

< Psalmet 129 >