< Psalmet 115 >

1 Jo neve, o Zot, jo neve, por emrit tënd jepi lavdi, për mirësinë tënde dhe për besnikërinë tënde.
Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
2 Sepse do të thonë kombet: “Ku është tani Perëndia i tyre?”.
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
3 Por Perëndia ynë është në qiejtë dhe bën tërë atë që i pëlqejnë.
Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
4 Idhujt e tyre janë argjend dhe ar, vepër e duarve të njeriut.
Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 kanë gojë por nuk flasin, kanë sy por nuk shohin,
De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
6 kanë veshë por nuk dëgjojnë, kanë hundë por nuk nuhasin,
de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7 kanë duar por nuk prekin, kanë këmbë por nuk ecin; me grykën e tyre nuk nxjerrin asnjë zë.
Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
8 Njëlloj si ata janë ata që i bëjnë, tërë ata që u besojnë atyre.
Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
9 O Izrael, ki besim tek Zoti! Ai është ndihma e tyre dhe mburoja e tyre.
Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10 O shtëpi e Aaronit, ki besim tek Zoti! Ai është ndihma e tyre dhe mburoja e tyre.
Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11 O ju që keni frikë nga Zoti; kini besim tek Zoti! Ai është ndihma e tyre dhe mburoja e tyre.
I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
12 Zoti na kujtoi dhe do të na bekojë; po, ai do të bekojë shtëpinë e Izraelit dhe do të bekojë shtëpinë e Aaronit.
Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
13 Ai do të bekojë ata që kanë frikë nga Zoti, të vegjël dhe të mëdhenj.
han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
14 Zoti ju bëftë të rriteni, ju dhe bijtë tuaj.
Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
15 Qofshin të bekuar nga Zoti, që ka bërë qiejtë dhe tokën.
Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
16 Qiejtë janë qiejtë e Zotit, por tokën ai ua ka dhënë bijve të njerëzve.
Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
17 Nuk janë të vdekurit ata që lëvdojnë të Zotin, as ata që zbresin në vendin e heshtjes.
De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
18 Por ne do ta bekojmë Zotin, tani dhe përjetë. Aleluja.
men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!

< Psalmet 115 >