< Psalmet 103 >

1 Beko, shpirti im, Zotin, dhe të gjitha ato që janë tek unë të bekojnë emrin e tij të shenjtë.
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Beko, shpirti im, Zotin dhe mos harro asnjë nga të mirat që ka bërë.
Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Ai fal të gjitha paudhësitë e tua dhe shëron të gjitha sëmundjet e tua,
Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 shpengon jetën tënde nga shkatërrimi dhe të kurorëzon me mirësi dhe dhembshuri;
han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 ai ngop me të mira gojën tënde dhe të bën të ri si shqiponja.
han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
6 Zoti vepron me drejtësi dhe mbron çështjen e të shtypurve.
Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Ai i tregon Moisiut rrugët e tij dhe bijve të Izraelit veprat e tij.
Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Zoti është i mëshirshëm dhe zemërbutë, i ngadalshëm në zemërim dhe i madh në mirësi.
Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Ai nuk grindet përjetë dhe nuk e ruan zemërimin gjithnjë.
Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Ai nuk na trajton siç e meritojnë mëkatet tona dhe nuk na dënon në bazë të fajeve tona.
Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 Sepse sa të lartë janë qiejtë mbi tokën, aq e madhe është mirësia e tij ndaj atyre që kanë frikë prej tij.
For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Sa larg është lindja nga perëndimi, aq shumë ai ka larguar nga ne fajet tona.
Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Ashtu si një baba është i mëshirshëm me bijtë e tij, kështu është i mëshirshëm Zoti me ata që kanë frikë prej tij.
Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 Sepse ai e njeh natyrën tonë dhe nuk harron që ne jemi pluhur.
For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Ditët e njeriut janë si bari; ai lulëzon si lulja e fushës;
Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 në qoftë se era i kalon sipër, ai nuk është më dhe vendi i tij nuk njihet më.
Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Por mirësia e Zotit vazhdon nga përjetësia në përjetësi për ata që kanë frikë prej tij, dhe drejtësia e tij për bijtë e bijve,
Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 për ata që respektojnë besëlidhjen e tij dhe mbajnë në mendje urdhërimet e tij për t’i zbatuar në praktikë.
mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Zoti e ka vendosur fronin e tij në qiejtë, dhe mbretërimi i tij sundon mbi gjithçka.
Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Bekoni Zotin ju, engjëj të tij të pushtetshëm dhe të fortë, që bëni atë që thotë ai, duke iu bindur zërit të fjalës së tij.
Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Bekoni Zotin, ju, tërë ushtritë e tij, ju, tërë ministrat e tij, që zbatoni vullnetin e tij.
Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Bekoni Zotin, ju, të gjitha veprat e tij, në të tëra vendet e sundimit të tij. Shpirti im, beko Zotin!
Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

< Psalmet 103 >