< Jobi 38 >

1 Atëherë Zoti iu përgjigj Jobit në mes të furtunës dhe i tha:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 “Kush është ai që e errëson planin tim me fjalë që nuk kanë kuptim?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Mirë, pra, ngjishe brezin si një trim; unë do të të pyes dhe ti do të më përgjigjesh.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Ku ishe kur unë hidhja themelet e tokës? Thuaje, në rast se ke aq zgjuarsi.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Kush ka vendosur përmasat e saj, në rast se e di, ose kush ka vënë mbi të litarin për ta matur?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Ku janë vendosur themelet e saj, ose kush ia vuri gurin qoshes,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 kur yjet e mëngjesit këndonin të gjithë së bashku dhe tërë bijtë e Perëndisë lëshonin britma gëzimi?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Kush e mbylli me porta detin kur shpërtheu duke dalë nga gjiri i nënës,
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 kur i dhashë retë për rroba dhe terrin për pelena?
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 Kur i caktova një kufi dhe i vendosa shufra hekuri dhe porta,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 dhe thashë: “Ti do të arrish deri këtu, por jo më tutje; këtu do të ndalen valët e tua krenare!”?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Që kur se ti jeton a ke dhënë urdhra në mëngjes ose i ke treguar vendin agimit,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 që ai të kapë skajet e tokës dhe të tronditë njerëzit e këqij?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Ndërron trajtë si argjila nën vulë dhe shquhet si një veshje.
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 Njerëzve të këqij u mohohet drita dhe krahu i ngritur u copëtohet.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 A ke arritur vallë deri në burimet e detit ose a ke vajtur vallë në kërkim të thellësirave të humnerës?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Të janë treguar portat e vdekjes, apo ke parë vallë portat e hijes së vdekjes?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 A e ke vënë re gjerësinë e tokës. Thuaje, në rast se i di të gjitha këto!
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Ku është rruga që të çon në banesën e dritës? Dhe terri, ku është vendi i tij,
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 që ti të mund t’i çosh në vendin e tij, dhe të mund të njohësh shtigjet që të çojnë në shtëpinë e tij?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Ti e di, sepse atëherë kishe lindur, dhe numri i ditëve të tua është i madh.
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Vallë, a ke hyrë ndonjë herë në depozitat e borës ose a ke parë vallë depozitat e breshërit
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 që unë i mbaj në ruajtje për kohërat e fatkeqësive, për ditën e betejës dhe të luftës?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Nëpër çfarë rruge përhapet drita ose përhapet era e lindjes mbi tokë?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Kush ka hapur një kanal për ujërat që vërshojnë dhe rrugën për bubullimën e rrufeve,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 që të bjerë shi mbi tokë të pabanuar, mbi një shkretëtirë, ku nuk ka asnjë njeri,
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 për të shuar etjen e shkretëtirave të mjeruara, për të bërë që të mbijë dhe të rritet bari?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Shiu, vallë, a ka një baba? Ose kush i prodhon pikat e vesës?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Nga gjiri i kujt del akulli dhe kush e krijon brymën e qiellit?
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Ujërat ngurtësohen si guri dhe sipërfaqja e humnerës ngrin.
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 A mund t’i bashkosh ti lidhjet e Plejadave, apo të zgjidhësh vargjet e Orionit?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 A i bën ti të duken yllësitë në kohën e tyre, apo e drejton ti Arushën e Madhe me të vegjlit e saj?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 A i njeh ti ligjet e qiellit, ose a mund të vendosësh ti sundimin e tyre mbi tokë?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 A mund ta çosh zërin tënd deri në retë me qëllim që të mbulohesh nga shiu i bollshëm?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Mos je ti ai që hedh rrufetë atje ku duhet të shkojnë, duke thënë: “Ja ku jam?”.
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Kush e ka vënë diturinë në mendje, ose kush i ka dhënë gjykim zemrës?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Kush numëron retë me anë të diturisë, dhe kush derdh shakujt e qiellit
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 kur pluhuri shkrihet në një masë dhe plisat bashkohen midis tyre?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 A mund ta gjuash ti gjahun për luaneshën apo të ngopësh të vegjlit e uritur të luanit,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 kur struken në strofkat e tyre apo rrinë në pritë në strukën e tyre?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Kush i siguron korbit ushqimin e tij, kur zogjtë e tij i thërrasin Perëndisë dhe enden pa ushqim?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Jobi 38 >